Gå til sidens hovedinnhold

Hvem engasjerer seg for innsiden av kunstinstitusjonene?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Mens korona, storpolitikk og klimaendringer herjer utenfor, trekker jeg inn på kammerset for å skrive om Lillehammer som kunst og kulturby. Hvem er dagens Lillehammermalere? Og hvordan dyrker vi frem nye nobelprisvinnere i Litteratur?

Hvorfor kalles Lillehammer en kulturby? Henger det sammen med byens historie, og et knippe forfattere og kunstnere i forrige århundre? Eller er det kanskje fordi det høres fint ut? Fordi kunst og kultur forbindes med klirring i glass med sprudlende vin og dannede mennesker? Kanskje det er fordi at kunst og kultur forbindes med storsinn, åpenhet og nye tanker? Eller kanskje det er fordi folk flest har et personlig forhold til kunst og kultur? En undersøkelse fra Storbritannia (riktignok i 2006) viste at det var flere som gikk på kunst- og kulturinstitusjoner enn på forballkamp. Jeg er bortimot sikker på at det samme gjelder i Norge. Selv om en ikke skulle tro det når en leser aviser eller ser nyheter. Akk, ja.

Men en ny kunsthall som skal graves ut av bakken under byens stortorg vil flertallet av politikerene i kommunestyret ha!

Det pussige er at byen ikke har penger. Kunst og kultur står ikke høyt i kurs, i alle fall ikke i budsjettsammenheng. Så da er mitt retoriske spørsmål; hva skal denne nye underjordiske fløyen til museet fylles med? For null nye budsjettkroner? For dette skal ikke koste noe, bedyres det! (Men de som har innsikt i fordelingsnøkler innen institusjonsøkonomi vet at staten ikke hever sin bevilgninger til drift uten at fylke og vertskapskommune gjør det samme).

Og jeg lurer også på: Hvem bryr seg?

Oppriktig talt, hvem av byens beslutningstakere engasjerer seg for innsiden av kunstinstitusjonene, for innholdet og dets skapere, for kunsten og kunstnerne?

Hvem er klar over at rett overfor kunstmuseet ligger Oppland Kunstsenter som gjennom hele året viser samtidens kunst i hele sin bredde? Ikke bare kunstnere som allerede er kanoniserte og har fått en sikker plass i makthierarkiene, men også nykommere innen hele spekteret av uttrykk og formater.

I tillegg til kunstmuseets egne utstillinger er Lillehammer så heldig å ha en rekke samtidskunstinitiativer av ypperste kvalitet på alle kanter; Elephant kunsthall i Wiesesgate, Saksumdal Tempel på Svilosen, en av Norges flotteste gjestekunstnerordninger på Ringsveen, Harpefoss hotell og senter for keramisk kunst nordover i dalen, kunstnerinitiativet FUGE og Fjordheim i sørgående retning. Dessuten har Oppland Kunstsenter Norges eneste kunstbokhandel! For den som er interessert i samtidskunst er det usedvanlig rikelig med anledninger til å bli inspirert og engasjert.

Som en del av byens ekspertise innen samtidskunst vil jeg også nevne at kunsthaller ikke er museer. En kunsthall har ingen samling eller driver med museal drift. Byen har allerede et av Norges flotteste museumsbygg. Bruk heller kulturkronene på å skape innhold. Skal Lillehammer fortsette å være en kulturby må vi fremelske kunsten og kunstnerne; dagens Lillehammermalere, og morgendages prisvinnere!

Vilde Andrea Brun, daglig leder, Oppland Kunstsenter, Lillehammer