Hvem lurer hvem?

-  Ingen  tar snarveier her – det er kun en investor som prøver å få til noe i ett helt klart marginalt marked, skriver Per tore Teksum.

- Ingen tar snarveier her – det er kun en investor som prøver å få til noe i ett helt klart marginalt marked, skriver Per tore Teksum. Foto:

Av
DEL

leserinnlegg

Gausdal kommune har brukt store ressurser – millionbeløp – på ny kommunedelplan for Segalstad Bru som ble vedtatt rett før nyttår. Når det gjelder utbygging i Fargeriveien er alle vesentlig faktorer avklart i kommunedelplanen, også forhold knyttet til høyder og bruk av arealer på gateplan.


Det som er klart er at det er stilt krav til næring på plan 1 og at det er krav til minimumshøyder – ikke maksimumshøyder, så våre planer er kun kontroversielle når det gjelder bruk av plan 1.


Kommunedelplanen stiller også store krav til høy arealutnyttelse, noe vi har imøtekommet i våre planer. Vi måtte faktisk legge inn to bygg for å tilfredsstille kommunens krav til utnyttelse, og det har vi imøtekommet gjennom å tegne to bygg – noe som muliggjør to byggetrinn.


Når det gjelder plan 1 så er det ingen handelsvirksomhet som ønsker seg nye lokaler på Segalstad Bru, og det er ingen kjeder som ønsker seg til Segalstad Bru – det har vi sjekket ut. Vi har derfor valgt å legge parkering i plan 1 for å løfte bebyggelsen opp fra bakkenivå – til beste for alle som vil bo i leilighet. Vi trenger da dispensasjon fra kravet om næring i plan 1. Hvordan vi kan vite at det ikke er noen kjeder som ønsker seg dit, er kort sagt at vi har jobbet med dette i 5 år, og det mot alle kjeder i Norge, men vi har ikke funnet noen som har ønske om en etablering her. Det siste året har også handels-Norge gått inn i en ny fase, hvor alle kjeder er preget av konkurransen fra netthandel og ingen ønsker å etablere ny virksomhet uten at de er sikre på at de vil lykkes. Ingen tror da på nyetablering i Gausdal, dessverre. Derfor søker vi om dispensasjon fra kravet om næring i plan 1.


Kommunedelplanen krever at alle nye tiltak på Segalstad Bru skal hjemles i en ny detaljreguleringsplan. Det som er viktigst i vår holdning her er at vi mener at det ikke vil komme noen tilleggsverdier av en egen detaljreguleringsplan for Fargerivn 4 og at dette bare vil påføre oss og kommunen merarbeid og merkostnader. Vår stille protest er da å legge ut leiligheter for salg – hvis det ikke er interesse, er det ikke noe problem. Er det interesse, må kommunen og vi finne ut av hvordan vi kjører videre – med nytt politisk Gausdal etter valget har vi valgt å avvente hva som skjer i valget før vi tar opp igjen denne diskusjonen. Vårt håp er at hvis vi kommer i denne situasjonen stiller kommunen opp med fornuft og ikke tvinger oss utbyggere til å ta kostnader som ikke medfører noen verdier.


Vi har i hele vårt arbeid med eiendomsutvikling i Innlandet de siste 22 år valgt å ta en positiv holdning til muligheter – ikke en negativ vinkling til problemer. Når planutvalget i april sa nei til å gi oss klarsignal ga vi klart uttrykk for at vi ikke ønsket å bruke mange hundre tusen kroner på en detaljreguleringsplan uten at vi visste at det var ett behov i markedet. Det er derfor vi nå tester markedet på det grunnlag som GD skriver at vi « tar noen snarveier «. Dette sa vi i april, så dette bør ikke være nytt for noen. Vi tar ikke noen snarveier – vi tester om det er ett marked for slike leiligheter i Gausdal. Er det ett marked på beste tomta på Segalstad Bru må vi sette oss ned med administrativ og politisk ledelse i Gausdal og finne ut hvordan vi går videre. Er det ikke ett marked – blir det ingen utfordring for noen – bare for oss som sitter med ei tomt vi ikke vet hva vi skal gjøre med og en kommune som har en sentral tomt som er veldig dårlig utnyttet. Vi kan – sikkert med rette – kritiseres for at vi i teaseren ikke har opplyst at vi har krav om detaljregulering, som vil ta tid, og at byggestart Q1/2020 ikke da er realistisk.


Denne saken er blitt spisset av GD og ja, det er den fjerde statsmakt sin oppgave, men denne gangen bommer GD. Det er ingen som tar snarveier her – det er kun en investor som prøver å få til noe i ett helt klart marginalt marked. Vi arbeider i mange mye mere spennende markeder enn Gausdal, så vi trenger ikke arbeide her, men vi har tre eiendommer på Segalstad Bru og en av dem er ikke utnyttet slik det sømmer seg en sentrumseiendom – derfor prøver vi. Vi prøver å ta samfunnsansvar ift. Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland – utvikle de sentra vi har.


Gausdal kommune skulle juble over ett slikt utspill, for hvis vi lykkes vil kommunen beholde mange gode skattebetalere som ellers flytter til Lillehammer. Så vidt vi vet får kommunen kr 50.000 i snitt fra staten for hver innbygger de skaffer seg – eller motsatt – de taper kr 50.000 for hver innbygger som flytter ut, i tillegg til at de taper skatteinntektene når folk flytter ut, og det er gjerne de som betaler mest i skatt.


Så hvem er det som lurer hvem her?


I vårt hode spiller kommunen og vi på samme lag – vi har en vinn – vinn situasjon og det har også mange Gausdalsfamilier som kan bevare ett familiefellesskap i Gausdal ved at alle generasjoner kan forbli gausdøler.»


Per Tore Teksum, eiendomsutvikler, Lillehammer

Skal strenge krav gjelde noen, men ikke alle?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags