Gå til sidens hovedinnhold

Hvem må ta støyten for klimaendringer?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Etter flere måneders saksbehandling kom Miljødirektoratet med sin konklusjon om at de krever Glasopor for 16,5 millioner kroner i refusjon for opprydding etter storflommen i 2018. Hvem som til slutt får ansvaret for å rydde opp er prinsipielt viktig. Hvordan man definerer hva som er forurensing og hva som er forsøpling ut fra hvor det ligger er også prinsipielt viktig. I denne saken har glasoporen fått begge definisjoner basert på om det ligger i et verneområde eller ikke. Vi er flere som ikke forstår det.

Nå ligger dette på Klima- og miljøministeren sitt bord og vi er spente på om statsråden vil vurdere å gripe inn slik at ansvarsforholdene blir endret, og at private aktører dermed slipper å ta dette store ansvaret på vegne av storsamfunnet.

Som lederen i GD skrev den 20.05.2021 om flommen i Skjåk og kravet mot Glasopor; «Det er vanskelig å være forberedt på det utenkelige».
Da må vel også staten ta sitt ansvar når det utenkelige skjer? Myndighetene varslet ikke 1000-års flommen. Det ødela Glasopors mulighet til å verne både fabrikkbygning og varelageret. De hadde tung gravemaskin, shovel og annet utstyr egnet til å flytte sand og stein på tomta – om de hadde blitt varslet. Tilgjengelig var også over 5000 tonn med stein, jord og sandmasser som var lett å grave ut og flytte. Glasopor kunne også hatt 8 maskinførere på plass innen en time. Med 4 timers varsling ville man bygget egen demning.

Glasopor, kommunen og ingen andre bebreider NVE for ikke å ha fanget opp det utenkelige. Etter vår oppfatning var denne flommen en naturkatastrofe av en art som ingen kunne være forberedt på. Hva skulle en liten miljøbedrift som Glasopor gjort annerledes for å unngå å få ansvar og regningen etter en ikke varslet naturkatastrofe som Skjåk ble rammet av?

Det varsles om villere og våtere vær i årene som kommer. Hvem som til slutt pålegges ansvaret for oppryddingen etter «tusenårsflommen» i Ottaelva er prinsipielt svært viktig, og berører ikke bare en miljøvennlig gjenvinningsbedrift som Glasopor AS. Dette kan få store konsekvenser for store deler av næringslivet vi har i Gudbrandsdalen og i andre deler av landet.

Miljødirektoratet påpeker at samfunnet må tilpasse seg klimaendringer og at lemping i denne saken kan føre til at privat sektor ikke vil ta høyde for økt risiko. Vi har tillit til at næringslivet vil ta sitt ansvar også i fremtiden opp mot plan- og bygningsloven, pålegg og restriksjoner og nødvendige klimatiltak innenfor deres områder.

Både stat og kommune hadde vurdert området til å være sikkert, til og med som søppelplass som området var brukt til fram til 2017. Når både Miljødirektoratet i sitt svar til Glasopor og statsråden i spørretimen 26. mai 2021 peker på at bedrifter må ta høyde for den økte risikoen som klimaendringer fører med seg, er det betimelig å spørre om dagens regjering gjør det? Våtere, villere og varmere vær har vært varslet i flere år, men regjeringen svarer ikke på ropet etter mer midler til flomforebyggende tiltak. Da er det kanskje lettere å levere regningen over til enkeltbedrifter som skulle være så uheldige å bli utsatt for det som Glasopor har vært utsatt for?

Vi venter spent på både svaret og hvordan regjeringen vil ta høyde for økt risiko i møte med stadig større klimautfordringer. Det kravet som ligger inne nå er rett og slett urimelig.

Aud Hove, Fylkesvaraordfører Innlandet fylke, Sp
Edel Kveen, Ordfører i Skjåk, Sp
Bengt Fasteraune, stortingsrepresentant for Oppland, Sp