Hvem skal finansiere Gudbrandsdalen?

Av
DEL

aktuelt
Finansdepartementet skal
før jul beslutte nye kapitalkrav for bankene. Forslaget de har kommet med vil ramme spesielt små og mellomstore banker, som må holde mer egenkapital per utlånte krone. Det igjen kan true både næring- og boliglånsfinansiering i områder hvor disse bankene har sin virksomhet; Distrikts-Norge, som Gudbrandsdalen.

Problemstillingen er kompleks, men går i korthet ut på at nye EU-regler gjør at norsk bankbransje må forholde seg til både lettelser og skjerpelser i kapitalkravene. Utfordringen er at de største norske bankene kommer ut omtrent som i dag, mens de fleste norske banker, de små og mellomstore, får betydelige skjerpelser. Altså må disse holde mer egenkapital for hvert utlån. Dette gjør noe med evnen til å låne ut, og dermed evnen til å være konkurransedyktig.

Vår frykt er at Gudbrandsdalen på sikt kan komme til å oppleve mindre tilgang på kapital, enten det er til investeringer i næringslivet eller privatpersoners boligbygging og huskjøp. For eksempel: En næringseiendom skal finansieres i Gudbrandsdalen. For at vi skal kunne bidra, må vi holde inntil tre ganger så mye egenkapital for hver krone som lånes ut, enn de største bankene i Norge. Samtidig vil vår avkastning være betydelig lavere enn hva de store får. Det er bare å tenke seg hva det gjør med konkurransekraften vår.

Da blir spørsmålet; hva skjer i en region når den lokale banken som i stor grad finansierer lokalt næringsliv, boligbygging og huskjøp, har mindre penger å låne ut? At banken som i stort omfang støtter lokal kultur og idrett blir mindre lønnsom? Jo, konsekvensen kan være at det blir vanskeligere å få tak i kapital og mindre penger å gi bort til gode formål.

Fra før vet vi av undersøkelser at lokalt næringsliv i større grad får tilført kapital i kommuner hvor det er en lokalbank, sammenlignet med kommuner uten slike banker. Et anslag som er gjort av Eika-gruppen, viser at konsekvensen av de nye kapitalkravene er en redusert utlånskapasitet med 14 til 16 milliarder kroner til bedriftsmarkedet, og opp mot 64 milliarder kroner til privatmarkedet. Med andre ord kan dette bli dramatisk for lokalsamfunn over hele landet.

Husk at lokalbanken kjenner de lokale forholdene og har gjennom generasjoner vært limet i bygdene. Når vi i mindre grad får mulighet til å låne ut penger til små- og mellomstore virksomheter, kan låntakere oppleve mangel på kapital. Finansiering som er helt nødvendig for å trygge, vokse og utvikle seg.

Forslaget vil føre til en sentralisering av kapital som fort kan føre til en sentralisering av kompetanse. Mindre muligheter og vekst lokalt betyr færre arbeidsplasser som igjen kan føre til fraflytting og døende bygder. Og det i en tid hvor vi virkelig trenger vekst og positivitet. Det er nok av dårlige nyheter for mange lokalsamfunn om dagen.

Og da er vi ved kjernen av problemet! Hvem skal finansiere næringslivet i Gudbrandsdalen om vår konkurransekraft blir svekket. Hvem skal ta ansvar om et så ubalansert og urimelig regelverk i verste fall fører til færre lokalbanker rundt om i landet?

Regjeringen må på banen og sørge for at departementets forslag blir endret. Politikerne bør ikke bidra til å gjøre det enda vanskeligere å drive næringsutvikling eller bosette seg i landets distrikts-kommuner. Det fortjener vi ikke!

Per Ivar Kleiven, adm.banksjef SpareBank 1 Gudbrandsdal

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags