Torbjørn Jøranli løftet før sommeren en interessant diskusjon i Øyerfjellet. I oppgitthet over planene om bygging av flere fritidsleiligheter ved Ilsetra i Hafjell søkte han om nydyrking av de samme arealene. Grønn eng ble satt opp mot grå betong, og saken fikk mye omtale. Mindre oppmerksomhet fikk Jøranlis geniale test på forvaltninga av statsallmenningene.

Revisjon av kommunedelplan Øyer sør pågår nå, og arealbruken i fjellet vekker stort engasjement. Før lokalpolitikerne kaster seg på burde derimot flere problemstillinger vært avklart på det laveste forvaltningsnivået. Med felles blikk på fjellova kunne Øyer fjellstyre og Statskog sammen ha stilt spørsmålet: Hva vil vi med Øyerfjellet? Hvilke arealdisponeringer er i størst grad i tråd med intensjonene i lova? Saken til Jøranli synliggjør at dette ikke er gjort.

Statsallmenningene, disse store fjellområdene, utgjør i Innlandet et areal på 12 800 km2. Likevel er forvaltninga så kompleks at de færreste forstår den. Viktig er at Statskog ikke er grunneier i tradisjonell forstand. De forvalter grunneieransvaret, og med det offentligrettslig myndighetsutøvelse, etter en delegering fra Landbruks- og matdepartementet. Inntekter skal ikke gå til statsforetaket, men til Grunneierfondet. Intensjonen er at de skal komme statsallmenningene til gode. Bruksretter som jakt, fiske, beite og seterbruk ligger til de lokale fjellstyrenes myndighet etter egne forskrifter. Viktig, når arealbruk er tema, er at enhver grunndisponering etter fjellova (§12) må ha forankring i fjellstyret og kan «(…) berre skje når det ikkje medfører vesentleg skade for nokon som har bruksrett, og under omsyn til prinsippa for naturvern».

Det er en forvaltning som ikke fungerer når Statskog egenhendig sender innspill til kommunen om avsetting av næringsarealer, eller utbyggingsplaner, på områder fjellstyret ønsker skal være LNF-område (landbruk/natur/friluftsliv). Bør ikke Statskog og fjellstyret sørge for slike nødvendig avklaringer i forkant og være samkjørte før arealformål skal defineres i kommunale arealplaner? Da gis politikerne nødvendige avklaringer før videre diskusjoner.

Landsmøtet til Norges fjellstyresamband i juni 2022 hadde en interessant debatt med relevans til saken i Øyer. Statsallmenningene har historisk vært vårt felles spiskammers. Fjellova er bygd opp rundt statsallmenningene som ressurs for produksjon av mat ved beite, setring, jakt, fangst og fiske. I en urolig tid med store samfunnsutfordringer gikk uttalelsen fra Landsmøtet på viktigheten av å fortsette etter dette formålet, og dermed unngå ytterligere nedbygging av verdifull fjellnatur.

Forum for natur og friluftsliv Innlandet støtter uttalelsen fra fjellstyrene. I tilfellet ved Hafjell følger Statskog en kortsiktig kommersiell retning mens fjellstyret tar ansvaret for en langsiktig arealbruk i tråd med formålet i fjellova. Vi kan undres: Hva vil egentlig Statskog med statsallmenningene? Det foreligger vel ikke nasjonalpolitiske føringer med mål om ytterligere fritidsbebyggelse?

Ordføreren i Øyer fikk nasjonal oppmerksomhet etter et utspill om konflikter mellom tradisjonelle rettigheter og ny tids bruk i Øyerfjellet. Flere satte kaffen i halsen da den utbyggingsvennlige kommunen stilte spørsmål ved om ikke allemannsretten burde begrenses for å dempe konfliktene. Med dette som bakgrunn, og når en kjenner til formålet i fjellova, bør det ikke være tvil om den videre forvaltninga av Øyerfjellet.

Morten Aas, koordinator, Forum for natur og friluftsliv Innlandet