Gå til sidens hovedinnhold

Hvis hytter er svaret, hva var spørsmålet?

Artikkelen er over 1 år gammel

aktuelt Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Innlandet har snart 100 000 hytter. Det skal satses. Men på hva?

Hytteutbygging på fjellet er ikke et nytt fenomen. Men omfanget, eierskapet og formen på hytteutbyggingsprosjektene som nå dominerer vår region, har konsekvenser for lokalsamfunnene i en helt annen skala enn før. Både antallet hytter og fritidsbeboere er så stort at det har fått avgjørende innvirkning på samfunnsutviklinga lokalt.

Debatten må oppdateres til disse realitetene. Hva er drivkreftene bak hytteutbygging? Er det et uttrykk for en villet satsing av lokalbefolkningen gjennom kommunens samfunnsplan? Eller er utbyggingen initiert og utviklet av grunneiere/investorer med kortsiktig økonomi som drivkraft? Hvilken rolle har kommunen og lokalsamfunnet tatt? Hva er det vi tilrettelegger for når vi åpner for hytter? Hvilken utvikling er det vi ønsker?

Hytteutbygginga benevnes som næringsutvikling, en kommersiell virksomhet som skaper verdier, arbeidsplasser og pengestrømmer. Argumentet er at hytter gir velstand for lokalbefolkninga og befolkningsvekst på bygda. Lite tyder på at det er tilfelle. Kommuner med mange hytter, er ofte kommuner med befolkningsnedgang, låge lønninger og svak økonomi. Hvordan havna vi der?

Bruk av jord og skog har vært grunnlaget for en mangfoldig næringsstruktur og anstendige arbeidsinntekter i Innlandet. Nå baseres norsk husdyrproduksjon på stadig mer importert soya og korn, og skogen er ikke i nærheten av realisere sitt markedspotensial, sine verdikjeder eller sitt verdiskapningspotensial. Jord og skog gjøres verdiløs. Nå er vi over landsgjennomsnittet i barnefattigdom og uførhet. Og under landsgjennomsnittet i yrkesdeltakelse, folkehelse og lønnsnivå.

Er løsningen på dette mer hytteutbygging? Hvilke problemer skapes og løses av at vi bygger stadig flere hytter? Hvorfor har vi ikke blitt rike på å bygge og selge hytter? Hvorfor faller folketallet hvis dette er så attraktive næringer? Hvilke verdier, type arbeidsplasser og pengestrømmer skapes rundt hyttesatsingen?

Ungdom i vår region tar høyere utdanning i samme utstrekning som resten av landet. Utfordringene med hyttesatsingen i vår region, er at en stor andel av arbeidsplassene som oppstår i og rundt hytteøkonomien, har låge lønninger, er sesongbaserte og har få kompetansekrav. Store deler av denne arbeidsstyrken besettes av utenlandsk arbeidskraft på en nedadgående lønnsspiral. Hyttenæringa etterspør i liten grad den kompetansen, det utdanningsnivået og lønnsvilkårene som ungdommene reiser ut for å ta. Folk flytter. Lønnsnivået faller. At det er attraktivt for folk å være på hytta si i fritida, er ikke det samme som at hytteøkonomien er attraktiv i seg sjøl.

I 2000 var Etnedal den eneste av Innlandets 46 kommuner som hadde flere hytter enn egen befolkning. I 2019 var det flere hytter enn bosatte folk i ti av kommunene. Flere hytter betyr behov for økt kapasitet både for transport, vann og avløp, renovasjon, politi, brannvesen, hjemmehjelp, legekontor samt andre lovpålagte samfunnsfunksjoner og fellesgoder. Flere hytter, større kostnader og færre yrkesaktive skattebetalere. Hvordan skal dette finansieres, og av hvem?

Skal skattene økes for at vi skal få råd til at folk er på hytta? Bør vi legge ned grendeskoler for å betale for hjemmehjelp i hyttefeltet? Skal hyttekommunene bruke fellesskapets skattepenger for å betale for kostnader de har pådratt seg uten å sørge for inntekter? Og hvis hytteutbygging er lønnsom næringsvirksomhet, hvorfor skal fellesskapet betale for at folk bruker hytta si?

Spørsmålene er mange, svarene uklare, men diskusjonen bør tas: Hva vil vi med hyttesatsingen?

Svenn Arne Lie, Tretten