Gå til sidens hovedinnhold

Hvis Lom har lyktes, og Ringebu blir som Vinstra

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Nå blir det bråk, tenkte jeg etter å ha lest Kathrine Lunde Solbraas meget gode og berettigede kommentar, «Ringebu må ikke bli som Vinstra,» i GD 17. september. Dette kan umulig Nord-Fron la stå uimotsagt. Men så langt har jeg ikke sett noe fra den kanten.

Solbraas kommentar kan ses i sammenheng med Arne Brimis uttalelser til GD tidligere i år. Brimi begrunnet hvorfor Lom har lyktes. Og, underforstått, hvorfor andre ikke har det? Jeg skal ikke forsøke å gi noe svar på det, men det har slått meg mer enn en gang, hvor lett kommunene i Gudbrandsdalen, Ottadalen ikke unntatt, har for å krangle om nær sagt alt og ingenting, i stedet for å se hva de har felles, hvilken rikdom de besitter og hvordan de best kan forvalte denne arven sammen.

For den som kommer utenfra, som jeg gjør, framstår Gudbrandsdalen som en enhet. Geografien, kulturen, historien, dialektene, dølens lynne og væremåte og ikke minst, stoltheten over å være nettopp fra Gudbrandsdalen. Dette ligger i enhver døl, og kommer til uttrykk i nær sagt alt som sies, gjøres, ja alt som skjer i denne delen av landet.

Samtidig er det en stolthet og stahet over det å være lomvær, selvær, frøning og øyværing som skygger for dette fellesskapet og dets muligheter. Målet synes ikke å være å gjøre hverandre gode, men å passe på at noen ikke får noe mer og bedre enn en selv. Det kan selvfølgelig være både menneskelig og forståelig, men det gagner verken en selv eller naboen. Hvorfor ikke løfte blikket og gjøre i det minste et forsøk på å se helheten?

Se hva som forener, hva som gjør at Gudbrandsdalen er ja nettopp, Gudbrandsdalen og finne ut hvordan dette kan utvikles til det beste for dem som bor der i dag og for dem som kommer etter dem. Et grunnlag, en ramme for hvordan man vil ha det, hvordan man ikke vil ha det. Hvordan man skal stå imot presset og kravet om alt det som truer med å forflate, kommersialisere og i verste fall tilintetgjøre det særpreget og de verdiene som når alt kommer til alt, er det mest verdifulle man har.

Det er 11 kommuner i Gudbrandsdalen. Alle har noe som skiller dem fra de andre. Det vil de også ha i framtida. Men samtidig utgjør de et fellesskap som gjør dem avhengig av hverandre. Et fellesskap som forplikter. Hvor mer man trekker i hver sin retning, hvor mer svekker man dette fellesskapet. Hvor mer man trekker sammen, hvor sterkere står man enkeltvis og som enhet. Skal Gudbrandsdalen fortsatt være Gudbrandsdalen med alt hva det innebærer, alt vi forbinder med det av historie, kultur, natur, kvalitet og bevissthet og stolthet over hva man er, og hva man har, bør man kanskje spørre seg om Lom har lyktes, og i så fall hvorfor? Og hvorfor Ringebu ikke bør bli som Vinstra? Og i så fall, hvorfor ikke?

Gunnar Tore Larsen, Lillehammer