Munnbind har effekt hvis det brukes sammen med avstand. Åndedrettsvern gir best beskyttelse og må prioriteres for helsevesenet og kritiske aktiviteter.

Under covid-19 bølgen er det mange forskjellige typer munnbind og masker som benyttes i forbindelse med nasjonalt pålegg om bruk av munnbind. Det er en rekke spørsmål rundt effekten av munnbind/maske. Folkehelseinstituttet har ikke vært noen pådriver for bruk av denne beskyttelsen, snarere tvert imot. Årsaken har til dels vært en intens benektelse fra FHI om at covid-19 spres som luftsmitte. Dels fordi alle beredskapslager var tomme for smittevernutstyr – inkludert luftsmittevern som P3-masker- da viruset slo til.

Luftsmitte skjer når store mengder virus fra luftveier pustes, snakkes, hostes eller nyses ut – rundt en person som er smittet. Disse flyter i luften sammen med støvpartikler. Koronaviruset smitter hovedsakelig via luft og måles svevende 4–16 meter unna utgangspunktet med luftstrømmer. Det overlever i mange timer i miljøet. I tillegg skjer en oppdrift av virusholdig støv som har «lagt seg» i rommet, for eksempel ved sterke luftbølger ved å lukke fort ei dør, sengereing for en smittet pasient osv. covid-19 er storprodusent av millioner med viruspartikler ut i luften og Omicron-varianten produserer enorme virusmengder, noe som gjør den ekstra smittsom.

Effekt av munnbind. I over 100 år har filtrasjonseffekten av kirurgisk munnbind vært studert. Under Spanskesyken i 1918 var munnbind flittig i bruk som allmenn beskyttelse mot influensaviruset. Kirurgisk munnbind er standard over hele verden og brukes for å hindre postoperative sårinfeksjoner. Maske med enda høyere beskyttelsesnivå som P3 maske (FFP3 – «fitted filtration efficiencies») eller lignende åndedrettsvern har vært i bruk i minst 50 år ved luftbåret smitte.

Kirurgisk og medisinsk munnbind har en bra effekt begge veier for å stoppe dråper eller større partikler og er brukt for å hindre spytt og sekret fra operasjonsteamet ned i et rent operasjonssår, og omvendt hindre blod og vevssprut fra et sår til operasjonsteamets nese og munn (Håndbok 2016, side 105-117, Arbeidstilsynet 2007). Slike munnbind har også noe effekt ved luftsmitte, blant annet vist under SARS-1 epidemien (Håndbok 2015, side 319-345). Men de er ikke godkjente av arbeidstilsynet i Norge for luftbåret bakterier og virus.

Åndedrettsvern eller P3 (FFP3) maske er godkjent av Arbeidstilsynet til bruk ved bakterier og virus i luften og har høy filtreringseffekt, 98 %, og meget lav lekkasje når brukt riktig. Den amerikanske N95 masken som brukes ved luft- og dråpesmitte tilsvarer FFP2 («støvmaske») og har en litt lavere filtrasjon som gir 92 % total effektivitet med 8 % lekkasje på sidene av masken. Brukes av mange i dag.

Prioriter bruk av P3 i helsevesenet! Offentlige sykehus i England (NHS trust) sammenlignet smittespredning av covid-19 i sykehus med rutinebruk av FFP3 (P3)-masker -luftsmittevern- for alt personell – med andre NHS-sykehus som bare brukte kirurgisk munnbind -dråpesmitte (Lawton, J Hosp Infect). Rutinemessig bruk av P3 masken reduserte sykehussmitten signifikant med 33 % for Deltabølgen og 21 % for Alpha-bølgen, sammenlignet med munnbind. Alle sykehus ble anbefalt å prioritere P3 masker som ville redusere smittespredning i sykehus. P3 maske bør prioriteres i hele helsevesenet i Norge.

Bra beskyttende effekt av munnbind blant «folk flest». Beskyttende filtrasjonseffekt; FFEs (fitted filtration efficiencies) av profesjonelle og improviserte masker/ munnbind er oppdatert i en rekke nye studier, blant annet av Clapp et al (JAMA 2021). Effekten varierer (26,5 % – 79 %), avhengig av hvor godt munnbindet settes på og hvor liten luftlekkasje det er på sidene. Ved god tilpasning og bruk kan filtrasjonseffekten av vanlige medisinske munnbind økes fra ca. 40 prosent til mer enn 80 prosent (Clapp).

Påbud om bruk av munnbind har effekt og kan hindre død. I en ny metaanalyse fra Australia (Talic, BMJ) reduserte bruk av munnbind (masker) smittespredning med 53 prosent. Bruk av munnbind reduserte antall smittetilfeller, smitteoverføring og dødelighet (Talic). I en analyse av 200 land var det 46 prosent færre covid-19-relaterte dødsfall i land der det var påbud om å bruke munnbind (Leffler. Am J Trop Med Hyg 2020).

Munnbind må brukes sammen med avstand – ikke i stedet for. CDC og WHO har gjentatt påpekt at munnbind ikke erstatter avstand – og omvendt. Avstand har smitteforebyggende effekt, men en-meter-avstanden er aldri dokumentert og er mest et politisk påfunn. Stort sett benyttes minst to meter eller 6 fot som en mulig effektiv avstand.

Bedre føre var. Etter hvert som smitteforståelse øker, fjernes trolig skillet mellom «dråpesmitte en meter fra pasienten» og «luftsmitte» (Klompas, Annals Inter Med). Det tok lang tid før WHO innrømmet luftsmitteproblemet rundt covid-19. I dag vet vi at Coronaviruset stort sett smitter via luft, men også som dråper, i tillegg til kontaktsmitte.

For å få bukt med viruset og dets varianter, må vi bruke fakta og gode smitteverntiltak. Vissheten om luftsmitte kan trolig hjelpe oss til å bekjempe viruset; «stoppe viruset», eller «slå ned viruset» som finansminister Slagsvold Vedum nylig uttalte på regjeringens pressekonferanse. Utviklingen viser at regjeringen må handle raskt med påbud om riktige smitteverntiltak som inkluderer nedstenging av samfunnet- nå!

Bjørg Marit Andersen, professor dr. med, tidligere smittevernoverlege ved OUS-Ullevål