Gå til sidens hovedinnhold

Hvor er barneminister Ropstad?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Regjeringen vil lovfeste brudd på noen barns menneskerettigheter.

Ingen barn skal behandles dårligere enn andre, det har Norge forpliktet seg på da vi ratifiserte Barnekonvensjonen. Barn som har flyktet alene til Norge har rett på likeverdig omsorg som norske barn uten omsorgspersoner. Likevel foreslår Regjeringen nå at Stortinget skal lovfeste at barn som har flyktet alene til Norge, og som er mellom 15 og 18 år, ikke skal få samme omsorg som andre. De skal fortsatt diskrimineres og få et dårligere omsorgstilbud sitt enn andre barn.

I Norge har barnevernet ansvaret for barn som ikke har omsorgspersoner. Med unntak av barn mellom 15 og 18 år som flykter hit alene. Da er det Utlendingsdirektoratet som har omsorgsansvaret, og det tilbudet som gis er ikke likeverdig sammenlignet med andre barn som er underlagt statens omsorg.

Dette er diskriminering i praksis og Norge har fått skarp kritikk for dette lenge fordi det er i strid med FNs barnekonvensjon. Kritikken kommer fra FNs barnekomité, FNs menneskerettighetskomité, FNs rasediskrimineringskomité og Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter. Og alle høringsinstansene som har kommet med skriftlige innspill i saken nå, blant annet Redd Barna, Barneombudet, Unicef, FO og Sykepleierforbundet, går imot forslaget. Likevel vil regjeringen nå lovfeste denne diskrimineringen.

De vet at det er feil, men vil allikevel lovfeste at disse barna skal behandles dårligere enn norske barn uten omsorgspersoner.

Hvor er du, barneminister Ropstad?

Barn alene på flukt er sårbare. De flykter fra krig, fattigdom og elendighet, og de gjør det mutters alene. De møter menneskesmuglere, setter seg i gummibåter over Middelhavet og prøver å finne et liv å leve fritt for krig og konflikt. Det gjør de uten mor, far eller andre voksenpersoner. De trenger mer omsorg, ikke mindre.

Ingen barn i Norge skal behandles dårligere enn andre. Det lovet vi da vi sa ja til barnekonvensjonen. Dagens praksis kan ikke forsvares, verken menneskerettslig eller barnefaglig, og lovforslaget må legges bort. Barn som er alene på flukt må få det samme omsorgstilbudet som andre barn ville fått i en tilsvarende situasjon. Med de samme kravene til bemanning, kompetanse og kvalitet. Det de hadde fått, hadde de ikke vært enslige mindreårige asylsøkere.

Karin Andersen, stortingsrepr. (SV), Hedmark