Hvor går Åpen folkekirke?

Illustrasjonsfoto

Illustrasjonsfoto

Av
DEL

leserinnlegg

En nyttig og opplysende debatt har pågått mellom Åpen folkekirke (ÅF) og mennesker med ulike synspunkter på saker i det kirkepolitiske landskap. Prestene Gran og Bonden går nå på banen for å forsvare den leke listen til Åpen folkekirke. De gjentar at deres liste står for raushet og åpenhet. Trolig for å si at andre ikke gjør det. Noen av oss kjenner oss ikke igjen i det. De gjentar at de ikke vet hvor de vil gå i valget av hvor arbeidsgiveransvaret for ansatte i kirken skal ligge, sentralt eller lokalt, men at de skal vurdere dette fremover. Vi trenger ikke å uroe oss, de skal finne frem til gode løsninger, hevder ÅF. De har enighet innad om dette i sitt parti, det gir trygghet. Eller gjør det det?

To fakta: Kirkemøtet har tre ganger vedtatt at lokalt ansatte i kirken skal ha samme arbeidsgiver. De som har kjempet imot dette er mange prester. Åpen folkekirke i Hamar sier ikke klart at de støtter dette vedtaket i kirkens øverste organ. Tvert om sier toppkandidatene at de vil se på samarbeidsmodeller og ulike løsninger. Videre har to bredt anlagte høringer blant kommuner, KS, kirkelige organer, arbeidstakerorganisasjoner m.m. gitt klare svar på hvor et felles arbeidsgiverorgan for lokalansatte bør ligge. Et overveldende flertall peker på et organ for soknet (fellesråd i store byer, prostier mange andre steder). Modellen så jeg første gang i 2005. Med sine signaler kan det tyde på at ÅF ikke ønsker å lytte til slike klare signal.

Når noen av oss blir litt urolig kan det ha sammenheng med at vi har registrert at kumulert andrekandidat på listen gjentatte ganger muntlig og skriftlig har advart mot å styrke og selvstendiggjøre soknet (menigheten). Da blir det jo litt vanskelig å tro at listen i Hamar nettopp vil gjøre det – styrke soknet.

Prost Bonden er Hamar bispedømmes representant i Kirkerådet (det som ofte omtales som kirkens regjering). Til dette rådets møte forelå et forslag om å utrede en modell i forlengelsen av ovennevnte høringsresultatet, todelt finansiering og arbeidsgiveransvar tillagt et organ for soknet. Bonden var i møtet en ivrig motstander av forslaget. Han oppfordret nok en gang til nye runder. Nok en omkamp til tross for at Kirkemøtet sist sa at nå må vi komme videre. Signalene fra Bonden kan vanskelig oppfattes som praktisk støtte til det «folket» ønsker: en sterk forankret demokratisk folkekirke. Og demokratiforståelsen blir også en tvetydighet i årets valg.

Åpen Folkekirke har helt rett når de sier at Nominasjonskomiteens liste er vanskelig å forholde seg til fordi de ikke samlet sier noe klart om sentrale og aktuelle spørsmål. Men deres plattform, med nominasjonskomite fra hele bispedømmet, bredt sammensatt er betryggende. I motsetning til Åpen Folkekirkes nominasjonskomite for leke medlemmer som altså består av tre prester! Og kumulert andrekandidat og oppmann for listen er ordinert prest. Hva slags syn på det allmenne prestedømme og lekfolks plass i kirken blir dette et utrykk for? Årets valg blir ikke enkelt. ÅF sier de er samlet om ikke å gi signaler som styrker soknet og Nominasjonskomiteen svarer ikke samlet. De representerer altså begge syn. Godt valg!

Dag Landmark, Gjøvik

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags