Sykehuset Innlandet er på feil kurs. Årets overskudd på 40 millioner ryker allerede, og foran seg har sykehuset en tøff sommer.

Koronapandemien er noe av forklaringen på det økonomiske uføret, men store utgifter til ansatte som må jobbe overtid er også et gjentakende problem. I sommer blir det ekstra tøft. Det mangler personell og ansatte må jobbe ekstravakter og overtid. Det blir kostbart. Nullresultatet kan bikke over på minussiden.

Sykehuset Innlandet ligger dårlig an til å nå det økonomiske målet Helse Sør-Øst har satt for alle sine helseforetak. Det er ikke noe godt utgangspunkt når sykehusledelsen det samme året skal overbevise Helse Sør-Øst om at økonomien er såpass god at de kan få ta opp lån til nytt Mjøssykehus.

Det er ikke bare økonomien som tilsier at sykehusledelsen sliter. Under onsdagens styremøte fortalte foretakstillitsvalgte og verneombud om slitne medarbeidere, ansatte som verken rekker matpause eller toalettbesøk og vansker med rekruttering.

Som om ikke det er nok får GD stadig nye bekreftelser fra ansatte som forteller om en fryktkultur, etter at vi fortalte om overlege Ole Jonas Rolstad som måtte gå etter overforbruk og vedvarende protester mot kutt for å opprettholde det han mente var forsvarlig drift.

Plikten til forsvarlighet er lovpålagt av Stortinget, og går foran budsjettdisiplin og foran lojalitet til interne styringssignaler og vedtak. Hvordan kan Stortinget godta at Sykehuset Innlandet fjerner ansatte som overholder denne plikten? Når samme ledelse heller ikke klarer å få sykehusøkonomien på rett kjøl, er det grunn til å spørre hvor lenge sykehusledelsen kan bli sittende.

Tøffe økonomiske krav handler også om en overordnet styringsmodell som i for stor grad fokuserer på økonomisk måloppnåelse. Tilliten til helseforetaksmodellen er for lengst tynnslitt. Det er også tilliten til ledelsen i Sykehuset Innlandet i ferd med å bli.

Les også

Leger med munnkurv er ikke det pasientene trenger