Gå til sidens hovedinnhold

Hvordan få neste generasjon til å velge landbruk som yrke?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


De siste årenes gigantiske etterslep i bondens inntekt har ført til Bondeopprøret som nå reiser seg over hele landet. Flere og flere bønder tar bladet fra munnen og forteller om et kritisk smalt økonomisk spillerom og et arbeidspress over tålegrensa. Det er fremtiden til verdens viktigste næring det er snakk om, som også gir minst 10-gangen i arbeidsplasser. Kravet fra faglagene i landbruket som ble lagt fram i jordbruksforhandlingene utgjør 49.000 kr, der 30.000 kr gir økt inntekt og resten forsvinner i kostnadsøkning. Om ti år kommer bonden opp på lærerlønn. Gjennomsnittsalder for den norske bonden er 54 år. Nå må det legges politisk vilje og handling til før det er for sent.

I dag er det under 1 % av befolkningen som produserer mat til 100 % av befolkningen. Vi jobber med levende planter og dyr med et stort etisk ansvar og krav om bred kompetanse. Det har vi i norsk landbruk i dag, men vi mister to bønder hver dag. For at det skal være nok mat til verdens befolkning, sier FN at vi må øke antall familiebruk i alle land, slik at matjord holdes i hevd selv i ulendte områder. Partiet Sentrum har poengtert bærekraftig matproduksjon over hele landet som en viktig sak i deres program. Vi trenger at alle partier viser dette i handling.

Vi trenger at unge hender også i fremtiden velger høsting fra jord til bord både her i innlandet og ellers i landet og verden. I dag utfører Bondens to hender både to, tre og fire årsverk, som er en imponerende arbeidsinnsats, men som deres arvtakere høyst forståelig kan bli skremt av å gå inn i når det ikke kan tas igjen i avkastning. De siste 20 årene har landbruket hatt seks prosent effektiviseringsgrad i forhold til tre prosent i andre næringer. Likevel tjener bøndene ca. 300.000 kr mindre enn en lærer på et årsverk. Det er lett å se hvor overskuddene blir av. Mens vi bønder skal være stolte og takknemlige over å bidra i koronadugnaden, skal dagligvarebransjen telle sine hundretalls millioner. Er dette en rettferdig fordeling?

Ungdommen trenger å se bønder som trives med yrket, at et årsverk på gården skal verdsettes som et årsverk i andre yrker. Faren min klagde ikke for 40 år siden. Han investerte sprekt og jobbet uavbrutt. Han klagde ikke, fordi hans investering og arbeid lønte seg. Han satte folk i arbeid, fordi han kunne betale de og likevel få et overskudd fra sine 12 melkekuer og manuell skogsdrift. Det ble jeg motivert av. Dagens ungdom trenger å se det samme. De trenger å vite at det er greit i forhold til tid til familie, litt ferie og inntekt som er på et rettferdig nivå. For å få til dette, må de få en pris i forhold til kostnad. Det må være et tollvern som gjør det mulig å få lønnsom pris. De må kunne ansette folk slik at helsa til bonden holder til pensjonsalder. De skal ikke ta over gården basert på samvittighet og plikt for å føre familiebruket videre. De må ha levedyktige vilkår og ville det i hjertet sitt.

Barna våre vet at besteforeldrene deres fikk like mye betalt pr. kilo svinekjøtt på 80-tallet som vi får i dag, og at de levde greit av 15 purker og 12 kuer. På gården vi driver har vi effektivisert med 600 slaktegris, 45 ammekuer, litt boergeiter og driver lokalmatbedriften Bonden Sylte. Jeg vil gjerne fortelle barna våre at dette har vært en lønnsom effektivisering og investering! Vi har signert Bondeopprøret; et rop om fortsatt sunn, norsk mat i hele landet. Et politisk bondevett våren-21 sikrer fremtidig mat til folket og høsting etter både bonden og naturens tålegrense!

Gunhild Wetterhus Sylte, gardbruker i Fåvang og eier av Bonden Syltes gardsmat, stortingskandidat Oppland, Partiet Sentrum