Dagens måter å finne ut av hvordan skeive i vår region har det når det kommer til helse og livskvalitet, er ikke gode nok. Nå skal forskere fra Høgskolen i Innlandet sammen med Innlandet fylkeskommune finne ut av det.

Pride-måneden er i gang. Byer og bygder er dekket med regnbuefarger og vi ser markeringer for kjønns- og seksualitetsmangfold. De fleste skeive i Norge lever gode liv og opplever å ha god helse.

Samtidig er det mange som opplever negativ forskjellsbehandling, diskriminering og hatkriminalitet på grunn av kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og seksuell orientering. Skeive skårer gjennomgående dårligere på livskvalitetsvariabler og er langt mer utsatt for nedsatt psykisk helse og selvmordsrisiko.

Å øke aksept for kjønns- og seksualitetsmangfold er ett av hovedmålene i regjeringens nye Handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangold 2023–2026. For å nå dette målet må kunnskap om kjønns- og seksualitetsmangfold og skeives livsløpserfaringer gjøres tilgjengelig for de som jobber i tjenester og med tiltak for inkludering lokalt. Dette krever systematisk og langsiktig kunnskapsutvikling.

Kunnskapsgrunnlaget har så langt vært basert på enkeltstående nasjonale levekårsundersøkelser rettet mot LHBTI-personer. Undersøkelsene har fremskaffet viktig kunnskap om hvilke forskjeller som finnes, og hvilke identiteter og erfaringer som skaper økt utsatthet for ulikheter i helse- og livskvalitet.

Samtidig sikrer ikke eksisterende metoder god nok kunnskap om marginaliserte erfaringer. Regionale forskjeller framgår ikke, og kjønnsmangfold fanges i liten grad opp.

I regionale levekårsundersøkelser inngår sjeldent kunnskap om kjønns- og seksualitetsmangfold. Dermed blir ikke utgangspunkt for strategiske innsatser der folk bor og lever livene sine godt nok forankret i lokal kunnskap.

Inkludering er et av satsingsområdene i det helsefremmende arbeidet i Innlandet. Kunnskapsgrunnlaget for Regional plan for det inkluderende Innlandet peker på at det er kunnskapshull spesielt når det kommer til levekår for skeive i Innlandet. Som en oppfølging av dette har fylkestinget i Innlandet vedtatt at det skal gjennomføres en levekårsundersøkelse blant skeive i Innlandet. Fylkeskommunen i samarbeid med FHI, har derfor innlemmet bakgrunnsvariabler som fanger opp kjønn og kjønnsidentitet i Fylkeshelseundersøkelsen Innlandet (lhbtiq+- indikatorer) som ble gjennomført i mai i år. Undersøkelsen er spesielt viktig for å kartlegge befolkningens helsetilstand og for å kunne utvikle tiltak for å fremme god helse og trivsel, og å forebygge psykisk og fysisk sykdom.

I hvilken grad folkehelseundersøkelser kan gi oss tilstrekkelig kunnskap om sårbare og marginaliserte grupper er viktig om det skal arbeides med helseforskjeller og tilgang til tjenester på en inkluderende måte.

Vi som forskere har en antakelse om at fylkesundersøkelser som denne treffer godt for den gjennomsnittlige innlendingen, men vi er usikre på hvor godt vi fanger opp marginaliserte grupper, som for eksempel skeive.

Forskere ved Høgskolen i Innlandet er sammen med Innlandet fylkeskommune i gang med et prosjekt som setter søkelys på helse og livskvalitet blant skeive i Innlandet. Prosjektet tar utgangspunkt i fylkeshelseundersøkelsen og har som formål både å undersøke hvor godt lhbtiq+-indikatorene fungerer for skeive selv, og å fremskaffe bedre kunnskap om hvordan det er å være skeiv i Innlandet.

Deniz Akin, Nora Warhuus Samuelsen, Janne Christine Haugnes Bromseth, Østlandsforskning/Høgskolen i Innlandet