Gå til sidens hovedinnhold

Hvordan kan vi sikre velferden?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Det har vært skrevet mye om vekstkraft og næringsutvikling den siste tiden. Det handler egentlig om hvordan kommunen skal sikre folk gode velferdstjenester i fremtiden. Kommuneøkonomien er som alle har fått med seg svak. Kostnadene til helse og omsorg vil øke som følge av eldrebølgen og dyrere velferdstjenester. Overføringene fra staten kan ikke dekke opp for dette, uavhengig av hvilken regjering som styrer landet.

Vi står altså foran et regnskap som ikke går i hop. Enten må det kuttes i tjenestetilbudet, med den konsekvens at velferden til mange etter hvert er avhengig av tykkelsen på pengeboka. Dette vil i så fall være et løftebrudd for dem som har garantert en god offentlig velferd fremover. Alternativt må kommunen øke vekstkraften og inntektssiden av budsjettet. NHO har i den sammenheng beregnet at det minst må skapes 2000 nye arbeidsplasser i kommunen innen 2030. Det vil være en fordel om dette kommer i privat sektor, fordi dette gir høyere befolkningsvekst, en yngre arbeidsstyrke, mer kjøpekraft samtidig som at både sykefraværet og uføreandelen blir lavere.

Noen mener at dette trenger vi ikke bekymre oss så mye over. For Lillehammer er jo et attraktivt sted å bo. Men de som tror at bostedsattraktivitet, hytteutbygging, kultur og idrettsarrangement skal bære fremtidig velferd alene underkjenner fakta om sammenhenger mellom ulike innsatsfaktorer og vekstkraft. Det snakkes for eksempel varmt (og med rette) om kulturbyen Lillehammer. Telemarksforskning har imidlertid vist at det ikke finnes belegg for å si at kommuner med mye kultur og attraksjoner trekker til seg flere innbyggere. Vekstkraft handler i stor grad om å skaffe næringsarealer og på andre måter gjøre det attraktivt for virksomheter å etablere seg; avgiftslettelser, infrastruktur, etablering av næringsklynger mm. Derfor er det ganske nedslående å lese i saksfremlegget til strategisk næringsplan (Formannskapet 19.1 og Kommunestyret 28.1). Der står det: «Næringsarealer er vår regions største utfordring. Likevel er det ikke forslått som et strategisk virkemiddel der vi har ambisjoner om å være virkelig gode. Bakgrunnen er at vi ikke har grunnlag for at dette skal være et konkurransefortrinn. Dermed er det heller ikke grunnlag for å ha store ambisjoner på feltet». Tydeligere kan man vel ikke si det?

Det er åpenbart behov for et politisk lederskap som nå ser muligheter der andre ser begrensninger. Og som ikke tror at man kan løse morgendagens utfordringer med gårsdagens løsninger Ett skritt på veien kan være å lære av dem som lykkes best. Hvorfor ikke ta turen til Arendal? En kommune som trekkes frem som et fyrtårn innen næringsutvikling. I desember landet kommunen en avtale innen grønn vekstøkonomi som sikrer 2.500 arbeidsplasser og det gir samtidig ringvirkninger på 10.000 arbeidsplasser for regionen. En av årsaken til at Arendal trakk dette gullkortet var tilgangen på næringsarealer og god infrastruktur. SSB har beregnet at en ny arbeidsplass i gjennomsnitt tilfører kommunen 35.000 kroner i året i inntekter. Da forstår alle hvilken betydning en slik avtale har for kommunens økonomi og evnen til å levere velferdstjenester i fremtiden.

Som politiker er det derfor viktig at man tar inn over seg hvilke faktiske realiteter man til enhver tid må forholde seg til. Vekstkraft og velferd er uløselig knyttet til arealer.

Jonas Øglænd, Lillehammer