Hvorfor jordvern?

- Bare 2,6 % av Norges landareal er dyrka mark. Vi er av landene i verden med minst areal dyrka mark pr. person.

- Bare 2,6 % av Norges landareal er dyrka mark. Vi er av landene i verden med minst areal dyrka mark pr. person. Foto:

Av
DEL

leserinnlegg

«Verden rundt oss preges av økende usikkerhet», sa Kong Harald i trontalen til Stortinget i oktober for ett år siden. Usikkerheten har ikke akkurat blitt mindre i året som gikk. Det handler om handelskrig mellom USA og Kina, som også påvirker økonomien i europeiske land, det er sikkerhetspolitiske spenninger og ikke minst har vi klimaendringer og stadig oftere ekstremvær ulike steder i verden. Tørke og ekstremvær har ført til at produksjonen av korn i store produsentland som Ukraina og Australia ikke lenger er like stabil som før. I år med avlingssvikt vil alle land sørge for mat til egen befolkning først, og volumet for eksport kan bokstavelig talt tørke inn. Alle disse forholdene leder til at vi ikke kan ta for gitt rimelig import av korn og grønnsaker i framtida.

I vårt eget land ble vi minnet om sårbarheten i matproduksjonen forrige sommer med en langvarig tørke som reduserte korn- og grasavlingene dramatisk. Siden 1995 har vi hatt tre flommer i Gudbrandsdalen som har satt store kornarealer på elveslettene langs med Lågen under vann.

Bare 2,6 % av Norges landareal er dyrka mark. Vi er av landene i verden med minst areal dyrka mark pr. person. Sjølforsyningsgraden er bare ca. 45 %. Jordvern har vi av nasjonale beredskapshensyn, det er først og fremst et spørsmål om matsikkerhet.

Lillehammer Venstre har jordvern høyt oppe i sitt kommunevalgprogram, slik vi også hadde det ved forrige kommunevalg. Det ga resultater; sammen med Ap og SV i posisjon avviste vi forslag om nedbygging av dyrka mark i blant annet Nordre Ål. I kommuneplanens arealdel for kommende periode er det ikke avsatt større arealer med dyrka mark til hverken nærings- eller boligutbygging.

Det er i møte med krav om nye næringsarealer, «10 minutters byen», sykkelbyen og en kompakt by at jordvernet blir utfordret lokalt. Målene om en miljøvennlig byutvikling tilsier mest mulig sykkel og gange til og fra skole og jobb. Da vil byplanleggeren ønske å utvikle Lillehammer i nord- og sør retning som en såkalt båndby, ikke med nye tettsted «satelitter» som Røyslimoen og Vårsetergrenda høyt oppe i lia. Så er det bare slik at rett nord og sør for byen ligger også de beste arealene med dyrka mark og kornproduksjon. I denne situasjonen har flertallet i planutvalget med Terje Rønning i lederrollen vært dyktige til å finne løsninger. De påviste, med hjelp fra Vista analyse, at de allerede regulerte næringsarealene i Lillehammer har en lav utnyttingsgrad. En fortetting av eksisterende næringsareal vil også medføre mindre trafikkproblemer enn utvikling av nye mer perifere områder

Jordvern er ikke bare å sikre dyrka og dyrkbar mark til matproduksjon. De grønne engene og gule åkrene inntil byen er en del av Lillehammers identitet. Reiseliv, skogbruk og matproduksjon er grunnlaget for handelsbyen Lillehammer. Med Venstre i kommunestyret sikrer vi en bærekraftig arealpolitikk også de neste fire årene.

Terezia Hole, 2 kandidat Lillehammer Venstre

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags