Hører og leser du om at kommunen din har et krevende arbeid med budsjettet for 2021 og at det kan bli reduserte tjenester? Det er sikkert ei fattig trøst, med dette er situasjonen i de fleste kommuner i Innlandet. Hvorfor er det slik?

Etter flere årmed gode regnskapsresultater, mye på grunn av bedre skatteinngang enn forventa, gir resultatene for 2019 et litt annet bilde. På grunn av regnskapsreglene i kommunene er det enighet om at kommunen bør ha igjen 1,75 prosent av inntektene (netto driftsresultat) for at en ikke skal tære på kapitalen. 30 av våre 46 kommuner ligger under dette og hele 14 kommuner har negativt resultat i 2019. Når hele 22 kommuner for 2020 har budsjettert med negativt netto driftsresultat sier det oss at mange tærer på oppsparte fond og må gjøre noe aktivt for å skape balanse framover. For å skape et 0-resultat i 2021 må våre store kommuner redusere årlig drift med ca. 100 millioner og de mellomstore ca. 10 millioner kroner.

Kommunene våre hadde planer om å arbeide aktivt med omstilling i år, men koronapandemien har tatt mye av oppmerksomheten i tillegg til å påføre nye økte kostnader. I skrivende stund er det stor usikkerhet om kommunene får dekket sine ekstra kostnader til testing, smittevernutstyr, ekstra renhold, ekstra mannskap på grunn av inndeling i mindre grupper, karantene, beredskapsplasser for pasienter mv. Innlandskommunene har hatt betydelige kostnader her som følge av koronatiltakene og hva staten bidrar med får en først vite rett før jul.

Det er imidlertid de mer langsiktige utfordringene som nå trenger seg på og krever omstilling og nytenking i hva og hvordan kommunen yter sine tjenester. Det dør flere enn det fødes i alle våre kommuner og innflytting er det som har skapt litt folketallsvekst de seinere åra. Innlandet har landets eldste befolkning og når det blir færre unge og flere eldre må vi flytte penger fra barnehage og skole til helse og eldreomsorg.

Dette, sammen med stadig nye bemanningsnormer tvinger en del kommuner inn i krevende strukturdiskusjoner. Svært mange lover og forskrifter legger sterke føringer på tjenesteproduksjon og inntektsmulighetene er blitt begrenset ved blant annet innstramming i eiendomsskatten.

Kommunestyrene, ledelse og fagfolkene/ansatte i kommunen må med dette utfordringsbildet arbeide for å skape gode tjenester på nye måter innenfor svært begrensa økonomiske ressurser.

Det er med spenning vi ser fram til om statsbudsjettet legger opp til mer enn 0-vekst i reelle inntekter for kommunene slik vi ble forespeilet før sommeren. Omstilling koster også, og i tillegg til gode økonomiske rammevilkår, er kommunal sektor avhengig av juridisk handlingsrom i utforming av gode tjenester til sine innbyggere.

For å skape gode lokalsamfunn og gode tjenester må det gis handlingsrom. Gjennom brei involvering av brukere og ansatte må politisk og administrativ ledelse jobbe fram nye løsninger og gjøre noen krevende valg som kan sørge for den omstilling framtida krever av oss.

Derfor har vi en sterk forventning om at regjeringen og Stortinget i budsjettet for 2021 ser kommunenes utfordringer og bidrar til å gi kommunene kompensasjon for de faktiske økonomiske tapene de har hatt i 2020 i forbindelse med Covid-19 pandemien. På denne måten kan kommunene arbeide videre med planlagte omstillinger fremfor å måtte innføre store innstramminger og kutt i tjenestetilbud uten gode prosesser.

Merete Myhre Moen, styreleder KS Innlandet
Trond Lesjø, regiondirektør KS Innlandet