For noen uker siden ble alle i Norge bedt om å stå sammen i dugnaden for å begrense koronasmitten. Skoler, barnehager og arbeidsplasser ble stengt, og foreldre har gjort sitt beste for å balansere hjemmeskole, familie- og arbeidsliv.

Nå viser tallene at dugnaden har stoppet smitteveksten i Norge og foreldre blir oppfordret til å senke skuldrene. Det er lettere sagt enn gjort. Mange foreldre er bekymret for smitte.

Over tjue tusen foreldre har meldt seg inn i facebookgruppen «Barnet mitt skal ikke være prøvekanin for covid-19» og sier at de vil holde barna hjemme. De stoler ikke på myndighetene sine råd.

Frykten for koronasmitten har satt seg ryggmargen.

Ingrid Grimsmo Jørgensen

Lillehammer, mamma og pedagog, Høgskolen i Innlandet

Barneombudet Inga Beyer Engh sier til bekymrede foreldre at vi skal la oss styre av faglige råd, ikke av frykt. Hun sa med myndig tone på Dagsrevyen at foreldre må forstå at hjemmeskole går ut over barns læring.

Men foreldre er ikke mest opptatt av læring akkurat nå. Vi er redde for koronasmitte. Foreldre sin frykt skal ikke bagatelliseres. Vi er bare mennesker som gjør så godt vi kan.

Overskriftene skriker mot oss i alle aviser «Kamp for at de aller sykeste skal overleve», «205 innlagt på sykehuset i Norge». «120 000 døde i verden».

Samtidig som barneombudet maner til fornuft, sier helseminister Bent Høie at vi ikke må tro at smittefaren er over. Han signaliserer at de strenge smitteverntiltakene skal overholdes minst ut 2020.

Det er derfor vanskelig å stole på fagfolkene som sier at er trygt å åpne barnehager og skoler igjen. Det er helt legitimt at foreldre spør om det er til barns beste.

Et ekspertutvalg har kommet med en ny rapport hvor de belyser hvordan stengte barnehager og skoler under koronautbruddet påvirker barn og unges liv. De har gjort det vi kaller en barns beste-vurdering når de skulle vurdere gjenåpningen.

Beslutningen om å gjenåpne barnehager og skoler er forankret i smittevernloven, rammeplanen, opplæringsloven, barnekonvensjonen og i grunnloven. De har først og fremst jobbet ut fra en avveining mellom hensynet til det beste for barn og unge sett opp mot smittevernhensyn og innvirkningen stengte skoler og barnehager har på barns liv og helse.

Ekspertene sin samlede vurdering er at gjenåpning av barnehager og skoler ivaretar smittevernet og hensynet til barns beste. Det siste er nok alle foreldre enige i.

Barnehager og skoler har en avgjørende rolle for barns læring, omsorg og utvikling. Barn og unge har rett og plikt til grunnskoleopplæring i henhold til FNs barnekonvensjon og norsk lovverk.

Foreldre er mer bekymret for utfordringene ansatte i barnehager og skoler møter når de både skal overholde smittevernet, samtidig som de skal bygge et trygt og godt barnehage- og skolemiljø. Det blir nødvendig med flere ansatte og alternative måter å organisere barnehage- og skoledagen som er bedre tilpasset smittevernhensynet.

Smittevern er utfordrende, det innebærer hyppig håndvask eller desinfeksjon av hendene, og hyppig vask av gjenstander og flater som berøres av mange. For å forhindre smitte så må barn oppfordres til ikke ta seg selv i ansiktet eller ta på, klemme eller hoste på andre. Og de må holde avstand til andre barn i lek og i læring.

Undersøkelser fra andre land viser at barn blir i liten grad syke av covid-19 og svært få har utviklet alvorlig sykdom. Men fakta beroliger ikke alle foreldre nå.

Pandemien har gjort at den grunnleggende tryggheten inni oss har slått sprekker. Dette er en helt spesiell situasjon som man i etterkrigstiden ikke har hatt før. Vi utsettes for en ny nedgangstid både helsemessig og økonomisk.

Enkelte familier har opplevd smitte og sykdom som det har vært vanskelig å forholde seg til. Mange har mistet jobben og livsgrunnlaget sitt. Dødstallene i verden har steget i takt med vår bekymring.

Mange foreldre strever nå med å skille mellom hva som er fakta i situasjonen og hva som er rene katastrofetanker. Det er gjenkjennbart og menneskelig.

Foreldre er eksperter på sine egne barn. Det å ha barn gir oss mange gleder og positive opplevelser, men også mange utfordringer som det kan være godt å drøfte med andre.

I facebookgruppen «Barn er ikke prøvekaniner for covid-19» får foreldre mulighet til å dele tanker og bekymringer med hverandre. Der er det rom for foreldrenes følelser om covid-19, og sinne over myndighetenes beslutninger.

Vi må anerkjenne at mange trenger å snakke om følelsene sine akkurat nå. Samtidig er det viktig å være klar over at i slike grupper får katastrofetanker og frykt vinger. Bekymringer eller følelser av angst blir heiet frem.

Katastrofetanker gjør at mange kun ser for seg det verste tenkelige utfallet av situasjonen vi står i, og det er ofte ikke rom for å se en sak fra flere sider.

Det er derfor viktig å hente frem vår egen kritiske sans, lytte til erfarne fagfolk og ikke la frykten ta over vår og barnas hverdag.

Ingrid Grimsmo Jørgensen, mamma og pedagog, Høgskolen i Innlandet