Psykiatrien er ikke slik den burde være. Hvordan tar vi vare på sårbare mennesker? Det er ikke riktig strategi å gi hjelp først når det skjer grufulle ting.

Forebygging er det viktigste vi holder på med. Feilbehandling i systemet er bare trist. Hvem har ansvaret? Det er lov å spørre om det i disse dager. Det legges ned plasser innenfor psykiatrien.

Hvorfor ser ikke de som styrer nasjonalt hva de holder på med? Vet de egentlig hvor mange dette handler om? Det er mange som ikke har en grei hverdag.

Det gjelder dem som trenger hjelp, og alle de pårørende som er rundt disse sårbare menneskene. Innenfor dette tjenesteområdet er det mange grupper, som har ulike hjelpebehov.

Det må vi ta innover oss. Her må de pårørende komme inn tidlig. Det er de som ser hvor skoen trykker. Lytt til disse, de kjenner barnet sitt best av alle. Her finnes det ressurser som trengs for å få den hjelpen de trenger i sin hverdag.

Når vi nå ser fokuset på de sykeste, er det viktig å tenke over hva som skjer før de får behandling. Hvem er sykest? Jeg mener fokuset her er så viktig. Disse unge menneskene med alvorlige lidelser er så viktige.

Sommeren er for mange veldig tøff. Pårørende som går i stadig redsel for at det skal skje noe med deres kjære. Det er mange som sliter i det skjulte, uten å søke hjelp. Åpenhet er et stikkord her. Det er ingen skam å være syk. Hjelpen finnes, men tjenestene må bli bedre.

Derfor spør jeg atter en gang, hvorfor legges plasser i psykiatrien ned, istedenfor å bygge den opp? Dette er for meg helt ubegripelig.

LES OGSÅ: Hva skjer før du er syk nok?

LES OGSÅ: I fire dager jobber de intenst med de syke ungdommene: – Åtte av ti blir friske.