Tilliten til det norske helsevesenet er i ferd med å bli alvorlig svekket. Dette skyldes i første rekke skandalen med feiloperasjoner hos Sykehuset Sørlandet. Sykehuset Sørlandet er arbeidsgiver for legen som er overført fra et sykehus til annet og fortsetter å operere, bokstavelig talt på egenhånd. Legen representerer en yrkesgruppe vi må stole fordi vi ikke har noen andre som kan behandle oss. Men denne skandalen rommer også dette spørsmålet som rokker ved vår tillit til NRK:
Hvorfor får ikke vi vite navnet på legen?

Skandalen med feiloperasjonene i Flekkefjord og Kristiansand berører mange enkeltpersoners liv. Dette har NRK dokumentert siden mars 2019. Da hadde NRK satt fem journalister på saken. En av våre mest erfarne undersøkende journalister – Odd Isungsett- var en del av dette teamet.

Onsdag 5. februar 2020 er sykehusskandalen hovedoppslaget i Dagsrevyen der NRKs Siv Kristin Sællmann har en lengre reportasje om en kvinne som hevder hun er feiloperert. Sællmann forteller i sin reportasje at den aktuelle legen har fått tilbud om å uttale seg, men at han har avslått. Dernest følger et vel fireminutts intervju på direkten med direktør Nina Mevold ved Sørlandet sykehus før universitetsjuristen Anne Kjersti Befring redegjør for sakens juridiske sider. Poenget mitt er imidlertid dette:

Hvorfor får ikke NRKs reportere offentliggjøre navnet på legen som er koplet til feiloperasjonene?

Avgjørelsen om at legen ikke skal navngis skal være tatt av ledelsen på Marienlyst. Og det skal ha vært masse krangel om avgjørelsen. Men sjefene står visstnok på sitt. Hvorfor?

I NRK-plakaten som er styrende for NRKs virksomhet, slår NRK selv fast i NRK-plakatens del 3, § 27: NRK har som oppgave å avdekke kritikkverdige forhold og bidra til å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.
Den såkalte Vær-varsom-plakaten som omfatter pressens samfunnsrolle, pressens integritet og troverdighet, journalistisk atferd og forholdet til kildene er selvsagt en del av vurderingsgrunnlaget når NRK skal vurdere om legen skal navngis. I dette tilfellet dreier det seg om en yrkesutøver med høyutdannelse, vedkommende har avslått å uttale seg. Dette som kalles tilsvarsretten er dermed ivaretatt, og skulle ikke gi grunnlag for å felle NRK for brudd på presseetiske retningslinjer.
Likevel vet ikke vi hvem det er. Har vi krav på det? Ja, ifølge NRK-plakaten som jeg har sitert ovenfor.
Hva taler imot offentliggjørelsen av navnet?

Her må vi huske at NRK ble felt flest ganger i PFU i 2019, og at NRK ansatte Per Arne Kalbakk som egen etikkredaktør for å bedre standarden etter fellelser så lang tilbake som i 2017. Hensikten var å bedre NRKs omdømme hos lyttere, lesere og seere. Ifølge et oppslag hos journalisten.no 7. januar 2020 sier Kalbakk dette om engstelsen for å bli felt i PFU:– Nei, det skal ikke være noe mål i seg selv med null fellelser. Det vi jobber med, er å unngå overtramp som skjer fordi vi ikke har gjort det grunnleggende håndverket godt nok. Hvis målet hadde vært å aldri bli felt, kunne det fått en negativ konsekvens i at vi unngikk kontroversielle, vanskelige saker. Vi må konstatere at kritisk og undersøkende journalistikk er vanskelig, og medfører risiko for at de gjøres feil. Men vi vil gjerne gjøre færrest mulig av dem.

NRKs reportere har i innslag både på NRKTV og nrk.no dokumentert med en rekke intervju hvilke skader det er snakk om. Vi har sett friske mennesker som plutselig er blitt invalidisert og funksjonshemmet.
Ut av dette stiger det et allment behov for informasjon basert på NRKs egne retningslinjer om å avdekke kritikkverdige forhold og bidra til å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser. Men sjefene på Marienlyst står på sitt. Og vi vet fortsatt ikke hvem legen er. Hva betyr det for NRKs omdømme?

Steinar Larssen, Gjøvik, Cand.polit, cand philol og master i spesialpedagogikk