Koronapandemien har gjort hyttelivet enda mer populært enn tidligere. Over 14 600 hytter har blitt omsatt i Norge i 2021. For andre år på rad når hyttemarkedet nye høyder.

I Gudbrandsdalen er det nå like mange folk på hyttene som det er faste innbyggere. Flertallet av kommunene i vår region har flere folk på hyttene, enn de har fastboende innbyggere i kommunen. Enkelte har tre ganger så mange.

I året som har gått har den store hytteutbyggingen skapt mange diskusjoner. Beiting i hyttefelt, inngjerding, lyssetting, manglende vann, nedbygging av natur og verdiskaping er bare noen av temaene. Heftige diskusjoner vitner om at hyttebyggingen uten tvil påvirker innbyggernes hverdag, på godt og vondt.

Tilhengere viser blant annet til økt sysselsetting og lokal verdiskaping. Skeptikere setter spørsmålstegn ved hvor mye penger som egentlig havner i lokale hender. Det som er sikkert er at hyttene har kommet for å bli, og de blir flere.

Kommunene må prøve å forene de ulike drivkreftene. Det er på høy tid at en bevisst utvikling legges til grunn i kommunenes grunnleggende planer. Da må kommunene også vite hva de vil med hyttebyggingen og de må være bevisst hva de ønsker å unngå. Tilfeldigheter og stadige unntak fra bestemmelser skaper ingen god utvikling over tid.

Den massive hyttebyggingen gjør det helt nødvendig med et helhetlig blikk, både lokalt og nasjonalt. Et finansieringssystem basert på antall brukere av tjenestene, enn av antall innbyggere vil være mer rettferdig. I framtida må hytteinnbyggerne og de fastboende sees på mer som ett.