« ... i dag er våre tanker hos dem som er igjen bla, bla, bla?» Ta ansvar, statsminister!

-  Tilbud bygges ned, økonomisk støtte forvitrer.» Ja, dette er virkeligheten, - dette veit vi mye om vi som var med og kjempa for å beholde Reinsvoll, skriver Gunnar Tore Stenseng.

- Tilbud bygges ned, økonomisk støtte forvitrer.» Ja, dette er virkeligheten, - dette veit vi mye om vi som var med og kjempa for å beholde Reinsvoll, skriver Gunnar Tore Stenseng.

Av
DEL

leserinnlegg 

Det har vært mye oppmerksomhet omkring forebygging av sjølmord i det siste, og bra er det. I nyttårstala si sa statsminister Solberg bl.a. at regjeringa nå vil kartlegge årsakene til at så mange, særlig unge, «velger» å ta sitt eget liv. I den grad en kan kalle det et valg.

Aftenpostenjournalist Ingeborg Senneset skriver i en svært aktuell og tankevekkende kronikk i avisa den 04. januar at – sitat: «Selvmordsforebygging er mer enn varme ord, det er praktisk politikk og ressurser. Tilbud bygges ned, økonomisk støtte forvitrer.» Ja, dette er virkeligheten, - dette veit vi mye om vi som var med og kjempa for å beholde Reinsvoll.

Senneset skriver videre, og jeg tipper at noen kjenner seg igjen: «Denne aviskommentaren ville ikke blitt skrevet dersom et våkent menneske på kveldsvakt på et sykehus i Trøndelag ikke hadde gått bort til en lukket baderomsdør og banket på den. Den personen var på jobb fordi noen, skattebetalerne, betalte lønn. Fordi det var ei avdeling å gå på jobb til. Den er nå nedlagt. Så brutal er virkeligheten.»

Ja, så brutal er virkeligheten i dagens rike Norge! Avdelinger på sjukehus legges ned, sengeposter stenges. Dyktige fagfolk med kunnskaper og empati sies opp, eller de sier opp sjøl i rein fortvilelse. I Sykehuset Innlandet er det visst en 100-tallsstillinger som skal «spares» inn. Mange baderomsdører blir ikke lenger banka på, mange telefoner blir ikke tatt. Mange rop blir ikke hørt.

Statsminister og helseminister, kan dere leve med dette, og enda prate om at det satses? Tenker dere på hvor mange som kunne ha fått hjelp i tide, på hvor mange tragedier som kunne ha vært forhindra, om de mange milliardene dere strør ut i skattelette til de rikeste og mest vellykka blant oss, hadde blitt brukt i psykiatrien, og for så vidt i andre deler av helsevesenet? Tenker dere på dette når dere står fram og sier at «- - - i dag er våre tanker hos dem som er igjen bla, bla, bla?» Det er nesten så en kunne ha lyst til å sitere ei engasjert og opprørt Greta Thunberg: How dare you?

Gunnar Tore Stenseng, Nord-Fron

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken