I klasser med aktiviteter som styrker fellesskapet er det mindre mobbing

MOBBING: Nyere mobbeteorier ser i større grad mobbing som et resultat av sosial samhandling, skriver høgskolelektor, Ingrid Grimsmo Jørgensen ved Høgskolen i Innlandet.

MOBBING: Nyere mobbeteorier ser i større grad mobbing som et resultat av sosial samhandling, skriver høgskolelektor, Ingrid Grimsmo Jørgensen ved Høgskolen i Innlandet. Foto:

Av
DEL

KronikkDette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
Klassemiljøarbeid har lenge hatt en sentral plass i alt arbeid mot mobbing. Men nyere mobbeteorier betrakter i større grad mobbing som et resultat av sosial samhandling.

Tiltak og endring rettes mot de relasjonelle og kontekstuelle faktorene i klassemiljøet. Det handler blant annet om hvordan barn og unge blir til i møte med hverandre i læringsfellesskapet, der de øver seg på å samarbeide, være uenige, sinte, nysgjerrige, fortvilet, glade og forskjellige sammen med en tydelig og varm klasseleder. En styrke med dette perspektivet er eksplisitt oppmerksomhet mot mobbing som et sosialt fenomen som oppstår mellom mennesker og rammer menneskelige sosiale behov.

I et klassefellesskap der elevene er trygge på at de har sin rettmessige plass, vil det ikke være stort behov for å danne negative grupperinger for å være sikker på at man har en tilhørighet og en trygg posisjon. I utrygge klasser kan behovet for tilhørighet og frykten for å bli ekskludert, føre til at elevene grupperer seg sammen om andre ting enn undervisningen, for å skape tilhørighet og for å demme opp for frykten for å bli holdt utenfor. Lærere kan i fagene dyrke fram en kollektiv «vi»-følelse», der alle elevene har omsorg og empati for hverandre. Å skape trygge vennskapsrelasjoner i klassen er altså ikke noe som kan overlates til elevene alene.

Elevenes relasjonserfaringer har startet hjemme og i barnehagen, og i det barnet trer inn i klasserommet starter skolelivet som skal bli en av de viktigste arenaene i ett barns liv. De har med seg sitt temperament, sin sårbarhet og tidligere erfaringer på å bli møtt, avvist og elsket inn i klasserommet, og inn i relasjonene til de andre. Det samme har lærerne. De har med seg sin kunnskap, posisjon, relasjonskompetanse, temperament, personlighet, erfaringer og lederstil. Alt dette møtes i klasserommet der læring og et trygt fellesskap skal utvikles. Å oppleve fellesskap, kjenne seg trygg og føle seg inkludert er et grunnleggende behov hos alle barn og unge, og er svært viktig for deres utvikling, læring og trivsel.

Lærere leder primært gjennom å undervise, og ledelse er derfor nært knyttet til det fagdidaktiske og læringsorienterte arbeidet. Gjennom et større fokus på det som kalles fellesskapsbyggende undervisning styrkes både den faglige og sosiale læringen hos alle elevene. Gjennom godt planlagte samarbeidsoppgaver øver elevene seg på å sette seg inn i hva andre tenker, føler og erfarer. Dette er grunnlaget for å fremme empati og vennskap mellom elevene. Lærer elevene å lytte til andre, forstå og regulere egne følelser og samtidig argumentere for eget syn, gir det dem et trygt grunnlag for å håndtere uenigheter og konflikter, og for å søke løsninger i fellesskap med andre elever.

De du løser oppgaver sammen med, reflekterer sammen med, og strever litt sammen med i både enighet og uenighet, for deretter å komme ut av det sammen, er det mindre sjanse for at du utsetter for mobbing. Forskningen viser at i de klasser der det er fellesskapende aktiviteter som preger læreprosessene, er det økt trivsel og mindre mobbing.

Ingrid Grimsmo Jørgensen, høgskolelektor og pedagog, Høgskolen i Innlandet

Forskningsdagene 2020

  • Forskningsdagene er en nasjonal, årlig festival der alle typer forsknings- og kunnskapsbaserte institusjoner inviteres til å vise fram sin virksomhet for allmennheten på nye og spennende måter.
  • Forskningsdagene 2020 arrangeres 16.-27. september. Tema for årets festival er HJERNEN.
  • Gjennom en rekke forskjellige arrangementer kan mennesker i alle aldersgrupper og fra alle samfunnslag høre om og oppleve forskning.
Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags