Nei, takk. Bruk av tvang for å slå sammen kommuner i Oppland vil fylkets velgere ha seg frabedt. Bare Høyres og Venstres velgere mønstrer et flertall for tvang.

Men heller ikke for Høyre vil bruk av tvang være noe lokkemiddel for å få flere velgere.

Svaret i dagens GD-måling kan leses på minst to ulike vis: Det er et flertall mot bruk av tvang. Alt skal helst være som før. Alternativt: Mer enn hver tredje velger i Oppland aksepterer tvang for å få slått sammen kommuner.

Er ikke det en høy score?

Hva vil stemningen være dersom det legges til rette slik at frivillighet utløser enda større tilslutning til endring av kommunegrensene?

Arbeiderpartiets velgere representerer stemningen for alle velgere, slik det går fram av tabellen. Sentrumspartiene Sp og V representerer ytterpunktene; Sp-velgere sier like klart nei takk til tvang som det V-velgerne sier ja, takk, til tvang.

Frp vil også slite for å mobilisere begeistring for et kommuneras blant egne velgere.

Olemic Thommessens svar til GD er derfor uttrykk for et pragmatisk politikersvar. Du hisser ikke opp velgere i Oppland ved å kjempe for færre kommuner, om nødvendig med tvang i Stortinget. Så er det likevel ingen tvil om hvilken veg denne utviklingen vil gå – generelt sett, men med ekstra fart via en ny regjering.

Det viser årets runde med partilandsmøter.

Innad i Oppland er det interessant å registrere at Hadeland er regionen med størst motstand mot bruk av tvang. To av tre sier nei.

Deretter følger Gudbrandsdalen, Valdres, Gjøvik-regionen og Lillehammer-regionen.

Like mange i Lillehammer sier ja som nei til bruk av tvang. Kan det anes konturer av en fornyet grensedebatt særlig for Lillehammer, Øyer og Gausdal?

Som et tidsbilde fra 2013 framstår målingen som uttrykk for modning i en vanskelig sak. En av tre for tvang viser tross alt en utålmodighet.