Det er alltid spennende når nye toppledere entrer en arena preget av kompliserte og konfliktfylte oppgaver. For Sykehuset Innlandet er det av betydning at foretaket tidligere i år også fikk ny daglig leder. Slik kan vanskelige og krevende prosesser gis anledning til å bli sett på med nye øyne. Selv om prioriteringer og budskap i realiteten ikke skiller seg vesentlig fra et tidligere lederskap.

På kort og lang sikt skal Bente Mejdell lede helseforetaket sett ut fra tidligere erkjennelser: Behovet for å få kontroll med en underskuddsøkonomi og en forberedelse for langsiktige helseutfordringer.

På kort sikt er det i dag ikke grunnlag for initiativ til omkamper om tidligere konfliktfylte styrevedtak. Struktur og arbeidsdeling vil imidlertid være gjenstand for framtidige debatter. Like lite som rop om ro i skolen noen gang blir en realitet, er heller ikke helsefaget preget av å skulle drifte videre i dagens spor. Desto viktigere er det å kunne vite og mene noe om en antatt retning for framtidas sykehusdrift.

Sykehusene har selv kommet et godt stykke på veg i å endre betydelige deler av driften til dagbehandling. Reduksjon og kutt av antall senger hadde ikke vært mulig uten dette. Og denne utviklingen har vi ikke sett slutten på. Teknologi, medisinsk behandling, kompetanse og økonomi er alt sammen direkte og indirekte motorer for den sykehusfaglige snuoperasjonen vi er vitne til.

Den andre hovedarenaen ser vi foreløpig bare noen konturer av; samhandlingen - samarbeidet - mellom tradisjonell sykehusdrift og alle andre samarbeidspartnere. Av helsefaglige og økonomiske grunner ser vi spennende utviklingstrekk der hensynet til pasienten kan komme til å gjøre det mer relevant, ivaretakende og helsebringende å yte hjelp på annet vis enn det vi har sett på gjennom tradisjonelle sykehusløsninger.

Regjeringens opplegg for samhandling med kommuner og kommunehelsetjeneste rommer mye uklarhet. Men retningen gir seg; det må utvikles praktiske behandlingsarenaer som avlaster intensiv og kostbar sykehusdrift. Dette vil handle om helsearbeid som krever mer ressurser enn det som i dag bevilges til helse-Norge - utenfor sykehusdriften. Etter hvert vil det også bli forbundet med mer status å arbeide innenfor slike samhandlingsarenaer, utenfor sykehus, enn det vi ser i dag. Behandling, økonomi og pasientfokus tvinger fram et helsevesen i endring.

I lys av dette er det viktig og riktig når Bente Mejdell i et intervju med GD i dag påpeker at hun ikke kan love noe som helst for iverksetting av et nytt Hamar sykehus. Andre prosjekter står foran i køen, helsefaget er i endring, og attpåtil skal Hamarlobbyist, nå finansminister Sigbjørn Johnsen, stramme inn og omfordele økonomiske ressurser.

I det nye helse-innlandet er det ikke bare Hamarregionen som vil bli møtt med nye erkjennelser og endrede forutsetninger. Det vil også komme til å prege andre deler av våre to innlandsfylker.

For nok en gang å minne om tidligere Helse Sør-Øst-vedtak om framtidige investeringer: Sykehuset Innlandet disponerer ikke økonomiske forutsetninger som gir grunnlag for videreføring av et nytt Hamar sykehus. Derfor er det underlig at kollega Hamar Arbeiderblad lar seg hisse opp av et brev fra Gjøvikregionen som påpeker høyst relevante premisser for framtidig investeringsstrategi. Premisser som Bente Mejdell, i egenskap av konserndirektør i Helse Sør-Øst, kjenner bedre til enn alle andre.

Samhandlingsreformen må utløse friske penger. Store ressurser. Et framtidsrettet grep både for Sykehuset Innlandet, Hamar-regionen og alle øvrige deler av innlandsfylkene burde handle om å videreføre det som kan videreføres i dagens Hamar sykehus samtidig som nettopp en slik region blir en spydspiss i samhandlingsstrategi. Så vil sikkert ulike ståsteder påvirke hvorvidt et slikt scenario skal oppfattes som en trussel eller som en mulighet.

Så må det, med henvisning til et annet innspill til foretakets styremøte, være et poeng å rette opp en mangeårig dokumentert skjevfordeling i premisser som gir regnskapsmessige overskudd og underskudd ved ulike sykehus. Alle sykehus skal ha fullt trykk på seg for å husholdere best mulig med helseressursene. Men dette må være prosesser uavhengig av et spill der man posisjonerer seg for en framtid. Den vil uansett handle om nye strukturer og profiler vi i dag bare aner rekkevidden av.