Reiselivet i Lillehammer og Gudbrandsdalen dropper det som angivelig er et norgesmesterskap i standbygging på reiselivsmessa på Lillestrøm senere i denne uka. Kan hende er det et meget klokt valg å spare snekkerutgiftene og heller bruke ressursene i annet og mer målrettet markedsarbeid. Samtidig er det åpenbart bra at noen - som for eksempel Gjøvikdistriktet - bestiller plass slik at messen går sin gang. Det åpner for at vårt distrikts reiselivsambassadører kan møte fram og knytte kontakter. Enn så lenge?

Grüne Woche i Berlin skal også åpnes denne uka. Til fredag er en rekke enkeltvirksomheter på plass for å profilere Gudbrandsdalen - der landbruk, mat og reiseliv presenteres på en konferanse som totalt samler om lag 600.000 besøkende. Lite tyder på at denne messen går ut på dato med det første. Men hvem representerer oss - med hva slags budskap?

Organisering og profilering av reiselivet er utfordrende prosjekter i dag, på samme vis som for tiår siden. Mens enkeltbedrifter kommer og går - noen består - er det stadig nye prosjektkroner, millioner av dem, som ser dagens lys. Gjerne sammen med nye lyse hoder som skal hjelpe til i et arbeid tidligere generasjoner ikke har funnet ut av. Det blir egen sysselsetting av slikt - de mange hjelpende bidragsytere og konsulenter. Finansiert av offentlige prosjektmidler og noen sårt tjente penger for bedrifter som gjerne vil ha en fot innenfor og deltakelse i fellesprosjekter.

Uansett organisering, slagord, brosjyrer og ikke minst produkter. Det som er riktig i dag vil ikke være riktig i morgen. Med mindre det satses på det enkle og forutsigbare, det som alltid kommer tilbake. Gjerne i utviklet form: Som overnatting i ishoteller på Bjorli og i Hunderfossen. Som bryllup i iskapell og vinterpyntede kirker - med kulde som verdifull og uforglemmelig rekvisitt.

Kulde var noe vi tidligere skulle isolere oss fra. Kulde er noe vi i dag oppsøker. I mer eller mindre kontrollerte omgivelser. Selv om kontinentet sør for oss later til å ha mer enn nok av snø og kulde i disse dager, er det likevel det produktorienterte kuldesortimentet på våre kanter som kan gi begeistret gjenlyd blant stadig flere.

Derfor vil det heller ikke overraske om Arne Hjeltnes og alle hans medfeller i profileringsprosjektet vi får resultatet av om få uker, nettopp lar seg fascinere av en snø og isprofil. Der de ekte og naturlige produktene vi har til overmål, skal foredles og tilrettelegges for turister som etterspør ekthet i produktpakket form.

Eventyrbryllupet fra Ringebu stavkirke sist lørdag er slik sett et gyllent varemerke.<P>

Alle bedrifter er selvsagt opptatt av å gjøre det beste ut av situasjonen hver dag for sin egen del. Deltakelse i organisasjoner og prosjekter varierer. Et ulikt utgangspunkt gjør det vanskelig å finne formen som favner og trekker alle med seg:

- Lillehammer eter seg større med Sjusjøen og Ringsakerfjellet i sør og har med et inkludert Ringebu og Kvitfjell lagt grunnlag for et slagkraftig område - og produkt.

- Gudbrandsdalen Reiseliv framstår som en misforstått organisasjon der det i dag bare dekker Sør-Fron og Nord-Fron.

- Nasjonalparkriket er en like merkelig framtoning som det alltid har vært. Der knapt noen i Norges land utenom de involverte vet hvor i landet man er. For hvem vet at det er stint av nasjonalparker akkurat i snittet mellom midtdalen, norddalen og vestlandsbygdene?

Sammen med Valdres, konsistent som denne regionen er, favner det Oppland-initierte FjellNorge nettopp Lillehammer og Gudbrandsdalen. Med ambisjoner og posisjon som samarbeidslinken til FjordNorge. Sistnevnte rommer fire fylker. Ikke så rart da at fjellområder i Agder, Telemark og Buskerud benker på døra til FjellNorge. Mens hedmarkingene driver for seg selv med det svært så presise «Villmarksriket».

Stort blir dette. Der felles profil skal selges samtidig som et stort antall reisemål skal ivareta egne særtrekk og kvaliteter. Det blir som fra 20 år siden da Georg Kamfjord forgjeves strevde med sitt TrollPark. Elementene i dag handler om mye av det samme - men i ny drakt. Og selvsagt noen nye utviklede aktiviteter.

Lillehammer lever enn så lenge på glorien fra lenge siden. For hundre år siden var det vår sunne luft som profilerte oss, for 20 år siden var det OL-opptakten. 1994 vil også komme på avstand. Hva lever videre? Kulda - selv om det mange steder blir varmere. Og fjellet. Der jeg tidligere har minnet om høstens spennende fokus: Lillehammer som vertskap for European Mountain Convention 2010. Både internasjonalt, nasjonal og regionalt er dette en påminnelse om Lillehammers forankring. Et gyllent varemerke.

Av Hallvard Grotli, politisk redaktør