* Teknologiutviklingen i norsk jordbruk innebærer kontinuerlig strukturendring i gardsdrifta. I Gudbrandsdalen som i landet for øvrig. Det vil fortsatt bli behov for færre bønder. Driftsenhetene blir større.

* Rammene for hva bøndene skal drive med, hvordan de skal drive - og hvor de skal drive, er temaer landbruks- og matminister Lars Peder Brekk skal gi svar på etter hvert som arbeidet med regjeringens igangsatte landbruksmelding tar form. Og hva er ment å være det politiske fotavtrykket for en rødgrønn regjering? Hva skal regjeringen - og Brekk - i ettertid bli husket for? Hva blir det bevisste styringsgrepet utover å legge til rette for en fortsatt ubønnhørlig struktur- og effektivitetsendring?

* I forbindelse med gårsdagens nettmøte i GD oppsummerer Brekk sine ambisjoner i tre punkter: Produksjonsvolum og selvforsyning minst på dagens nivå og i takt med økt befolkning. Produksjon i hele landet. Satsing på nye næringer som supplerer og utfyller landbrukets tradisjonelle volumproduksjoner.

* Fra besøket på Brøttum i går er det åpenbart at melkeprodusentene går i retning av å kunne produsere med større kvoter enn dagens regler. Brekk vil ha likebehandling - en fortsettelse av det Lars Sponheim etablerte etter at samdriftsløsninger i første fase ble ekstra stimulert. Dette betyr at ordningen med samdrifter over tid ikke vil ha samme betydning som det har i dag.

* Brekk bedyrer at mange teiger og urasjonell driftsstruktur utenfor fjøsveggen, slik vi også finner i vårt distrikt, er forhold han vil se nærmere på i meldingsarbeidet. Et stort innslag av leiejord - mange steder 50 prosent - ønsker han også snu som utviklingstrekk. Programerklæringen i nettmøtet om at leienivået er for høyt, rommer behov for politisk nyutvikling. Større og lettere adgang til å skille ut jordvegen for salg betyr at mange inntun først og fremst forblir boplasser uten gardsdrift.

* GDs nettmøte med Lars Peder Brekk signaliserer behov for politiske styringsmidler, sikkert i ny eller endret drakt, men like fullt med styringsbehov, ikke alle partier og politikere ønsker seg. Særlig melkeproduksjonen vil gjennomgå store endringer. Driftsstruktur og kulturlandskap vil åpenbart bli utfordret. Nå som før. Til hvilken inntekt?

Hallvard Grotli, politisk redaktør