Toppsjef Bente Mikkelsen i Norges største regionale helseforetak, Helse Sør-Øst RHF, har sitt hovedsete på Hamar. Der omgir hun med seg en bredt forankret direktørledelse, inkludert Peder Olsen, styreleder i Sykehuset Innlandet.

Fra denne plassen har det selvsagt ikke vært mulig å overse alle politiske løfter som i tur og orden er bestilt og gitt av slike som tidligere helseminister Sylvia Brustad, hennes etterfølger Bjarne Håkon Hanssen og statsminister Jens Stoltenberg. Alle har de lovet Hamarregionen et nytt somatisk sykehus, utpekt til Sanderud, som erstatning for et sykehus i Hamar mange har oppfattet nærmest som modent for riving.

Like selvsagt har det vært å kunne forutse at brorparten av slike løfter ikke har hatt tilstrekkelig forankring knyttet til viktige utviklingstrekk som sykehusøkonomiske og sykehusfaglige premisser. Nettopp i nevnte rekkefølge. Dette har Sykehuset Innlandet ignorert hele vegen fram til at foretaket nå skifter administrerende direktør.

I lang tid har det vært tydelig at når nye A-hus på Lørenskog sto ferdig ville det være klart for store milliardinvesteringer i Østfold og i Drammen. Mye forarbeid gjenstår for disse prosjektene. Men knapt noen har i det hele tatt forsøkt seg på å selge inn en flunkende nytt somatikksykehus på Sanderud som viktigere enn nevnte prosjekter.

Økonomien bremser gjennomføringsevnen for et nytt Hamar sykehus. Samtidig pågår det kontinuerlig omstillingsarbeid som følge av at sykehusfagene er i utvikling. Følgelig har det vært av begrenset verdi å planlegge for et sykehus mange har erkjent ikke ville komme. Realismen har dermed innhentet dette prosjektet.

Sett utenfra - fra områder utenfor Hedmark og Oppland - framstår det som merkelig at det skal bygges et nytt sykehus to mil unna Elverum og noen få mil ekstra unna Gjøvik og Lillehammer. Dette ville med en viss sannsynlighet også ha vært betraktningen dersom det nye sykehuset skulle erstatte andre sykehus enn nettopp Hamar sykehus. Angivelig fordi det bor så mange nettopp i Hamarregionen.

Før Elverum ble slått sammen med Hamar ble det påpekt at Elverum, Gjøvik og Lillehammer ville og vil ha kapasitet til å avlaste Hamar sykehus. Det gjelder fortsatt. Mikkelsens utredning viser at viktige deler av Hamar sykehus holder en så god standard at det utmerket kan framstå som et godt lokalsykehus for nærområdet i mange år framover.

Konsekvensen blir imidlertid at noen oppgaver med fordel kan dreneres motstrøms - fra og ikke til Hamar i forhold til øvrige sykehus. Slik sett vil oppgradering av eksisterende sykehus kunne foregå slik det hele tida foregår. Uten å gå for flere milliarder til Sanderud.

Meldingen fra Helse Sør-Øst kan gjerne oppfattes som en invitasjon, ja, pålegg, om å etterprøve vedtatte strukturgrep i Sykehuset Innlandet. Dette har det blitt satt lite trykk på i visshet om at nettopp strukturen i Hedmark i særlig grad ville bli utfordret. Med Hamars nye sykehus ute av horisonten bør det bli en annen edruelighet i Sykehuset Innlandets ledelse.

Signalet fra Sør-Øst handler også om at overordnede strukturelle og faglige grep vil være på plass både i Oslo og omegn før det er aktuelt å gå videre med nye bygg i innlandet. Innen den tid vil vi ha fått en ytterligere etablert praksis for hvor mange og hva slags type behandlinger som skal gis i våre to fylker, og hva slags behandling som hedmarkinger og opplendinger må til Oslo-området for å få.

Ledelsen i Sykehuset Innlandet har satt mange funksjoner i spill i våre innlandsfylker. Kritikerne har på sentrale punkter fått rett. Almlid og Olsen framstår som å ha kjempet kamper for å omplassere gode faglige tilbud i favør et sykehus i Hamar som de samtidig har krisemaksimert som så dårlig at det må til nybygging.

Har de krisemaksimert på feil grunnlag? Har de mot bedre vitende flyttet på funksjoner som bare skulle ha mellomlanding i dagens Hamar sykehus?

Strategien for et nytt sykehus har feilet. Sør-Øst ber Innlandet om reposisjonering. Det blir avgjort interessant å følge ledelsen i Brumunddal når den nå skal ta sats basert på revidert virkelighet.

I mellomtida kan alle vi andre undre oss på: 3 desember flyttet Peder Olsen på nok en funksjon fra Lillehammer til Hamar. Som nærmeste medarbeider til Mikkelsen, var han helt uvitende om at «nye Hamar» ville bli skutt ut i tid, i mange år? Holdt han viktig informasjon tilbake?