Lillehamringer lever på lånte fjær. Nå må de betale deler av regningen i form av innstramninger. Neste år. Og årene som følger.

Over 39.000 kroner i gjeld pr. innbygger betyr at ingen annen kommune i vårt distrikt har mer gjeld pr. innbygger (Gjøvik har 27.760, som snittet i Oppland). Når så staten har lurt Lillehammer kommune, som alle andre kommuner, til å tro at forpliktelsene til lønn og pensjon skulle bli mindre enn hva årets lønnsoppgjør ga som resultat, ja, da er det kutt, innstramninger, omorganisering, effektivisering som blir lokalpolitikernes ubønnhørlige hverdag. Det blir langt mellom gylne øyeblikk der det kan sendes hyggelige signaler ut til innbyggerne.

Gledene er for lengst tatt ut. Slike som 243 millioner brukt til renovering og oppgradering av Åretta, Smestad og Hammartun de siste åtte åra. Berettiget? Avgjort. Men løpende gjeldsforpliktelser handler altså om en drøy milliard kroner. Der røft 50 millioner årlig skal betales i avdrag. Like mye i rente. Der ett prosentpoeng i renteøkning representerer nær fem millioner kroner i økte forpliktelser. Årlig.

Slikt svir i disse dager. Staten kompenserer lønn og pensjon fullt ut til sentral statsforvaltning. Ikke til kommunene. KS varslet behov for seks milliarder kroner i statsbudsjettet. Det ble med 4,5 milliarder. Dermed er det en naturgitt lov at enhver kommune må dekke inn manglende overføringer fra statskassa. Sykehusene er i samme klemme.

Hva Lillehammer må gjøre?

I løpet av kort tid skal rådmannen ta det tunge grepet å skrelle årsverk både innen helsesektoren og skolesektoren. Et prinsipp også Frp gir sin konstruktive tilslutning til, mens Høyre fortsatt lever sitt eget liv som de tenkte millioners parti.

Dermed er Lillehammer kommune i samme situasjon som da Erna Solberg og Bondevikregjeringen for fire år siden klemte til.

Nå skjer i prinsippet det samme, bare med utgangspunkt i et høyere velferds- og aktivitetsnivå. Lillehammer klarte brasene den gang. Kommunen må gjøre det igjen. Ansettelsesstopp. Innstramninger. Kanskje uten oppsigelser. Kommunene vet at om ett år må de kreve at staten selv tar regningen for å lure kommune-Norge opp i stry med gale forutsetninger for lønnsoppgjør. For slikt gjør vondt. Og skaper frustrasjon. Også blant lokalpolitikere.

Hallvard Grotli

politisk redaktør

hallvard.grotli@gd.no