Så kom statens milliard i et første jordbrukstilbud. En helt nødvendig psykologisk dørstokk er ryddet til side. Det bør avgjort være grunnlag for forhandlinger. Nå må faglagene i jordbruket teste ut statens vilje til å høyne tilbudet.Staten har i flere år bidratt til at jordbruksproduksjonen ikke har økt slik Stortinget har vedtatt. Staten har bidratt til sviktende rekruttering. Staten har bidratt til økt strukturendring. Og staten bidrar hvert eneste år til å rappe gevinsten av årlig produktivitetsutvikling.

Bøndene er forsiktige med å utfordre forbrukerne. Derfor er økt inntekt til bonden i altfor liten grad forankret i økte matpriser. Heller ikke staten våger å utfordre forbrukerne. Tilbake i verktøykassa står dermed budsjettmidler over statsbudsjettet til å drive bevisst politisk styring av et nasjonal jordbruk.

Regjeringen har nettopp satt av 750 millioner kroner til skogtiltak. Staten byr 390 millioner over budsjettet til jordbruket. Det blir det ikke mye offensiv satsing av. Verst stilt er mange av bøndene som velger å satse på flere millioner kroner i investeringer. Gjeldsklemma kommer nettopp i deler av jordbruket som virkelig ønsker å satse.

Bøndene vet at en ny regjering fra H-Frp vil svekke optimismen. Derfor har bøndene et kort å presse regjeringen på. Både regjeringen og jordbruket har felles interesse av å få landet et bedre sluttoppgjør enn tilbudet i går viser. På kort sikt handler det om å øke inntektsramma. På lengre sikt må nye strukturelle grep tas. Skjer ikke det, blir norsk jordbruk like mye utsatt for industrialisering og gjeldsklemmer som jordbruket internasjonalt.