Sp i Lillehammer og Gausdal har ingen tilsvarende binding. Men Gausdal-ordfører Mona Nicolaysen skal vurdere og tenke og er åpen for hva utfallet kan eller skal bli. Per Prestrud i Lillehammer Sp er taktiker og strateg og velger også å holde kortene tett.

Hvorfor det?

På gårsdagens felles formannskapsmøte i Øyer sto politikere fram i tur og orden og bekjente sin tilslutning til en kommende storkommune. Ikke fordi det skal være mange kroner å hente i avgiftslette, slik Lillehammer Høyres Eivind Falk står alene om å ønske. Hovedbegrunnelsen for en storkommune - på linje med Ringsaker - handler om minst å bevare dagens tjenestetilbud, om å kunne yte enda bedre tjenester, om å kunne trekke til seg like god og enda bedre kompetanse enn i dag, om å framstå som en attraktiv region på linje med andre regioner i innlandet.

Rolv Kristiansen, fra i dag fungerende ordfører i Lillehammer, sier ja til endring. Det samme gjør partifeller i Lillehammer Ap, samt representanter for Frp, Høyre og SV. Venstre også, om enn ikke like glødende. Tilsvarende miljøer i Øyer og Gausdal er på linje, med noe varierende tydelighet og entusiasme. Men grunnholdningen for et til en sammenslått kommune er der. Ikke minst fordi etablering av nye samarbeidssatellitter kommunene imellom inviterer til gråsonekultur - tilsvarende landbruk og IT.

Motstanderne av kommunesammenslåing var tause. Også Sp-representanter som gjerne både er taleføre og meningsklare i slike saker. Dette kan tyde på at kanskje noen i partiet ser en gylden mulighet til å formulere forutsetninger for hvordan et sammenslått Lillehammer skal formes. For «alle» regner med at endringer kommer. Da handler det om å spille en politisk rolle.

Ingen kan ta identiteten fra et eneste bygdelag i sørdalskommunene. Det var alle partier og politikere enige om. Gårsdagens fellessamling var derfor å betrakte som et lite forspiel. Med en tydelig ansats. Det kan komme andre deler av distriktet vårt til gode. Enda mer spennende blir det om Sp med partiets fortsatt varierte maktposisjoner, våger å komme ut av skapet. Endring av kommunegrenser med en distriktspolitisk begrunnelse - ikke en sentraliseringsbegrunnelse - vil gjøre debatten mer edruelig.

Hallvard Grotli

politisk redaktør