I retning av tre bysykehus ...

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hamar har sin samfunnsanalyse, som rimeligvis konkluderer med at Hamar er det beste valget for nytt akuttsykehus. Gjøvik har sin, den sammenligner Elverum, Gjøvik og Lillehammer og konkluderer med at Gjøvik er marginalt bedre. Sykehuset Innlandet har tre analyser.

Resonnementet bak fylkestingets skjøre enighet om Moelv kan ha vært så enkel som at negativ byutvikling fordelt på de fire mjøsbyene var eneste mulig politiske kompromiss, satt opp mot forventet helsegevinst av ett stort hovedsykehus. Når så Helse sør-øst endrer målbildet til tre sykehus, et stort akuttsykehus, samt et akuttsykehus og et elektivt sykehus, forstår alle at dette vil føre til store tap av kompetansearbeidsplasser med meget store negative konsekvensene for de byene som mister sine sykehus.

Ved å lese analysene fra Hamar og Gjøvik, vil en se at relevante kriterier som rekruttering, by- og regionutvikling, klima osv. er med, men også at kriteriene som nyttes er forskjellige. I Gjøviks analyse benyttes det f.eks. åtte kriterier for rekruttering, mens Hamars analyse bruker tre. Når både mandat og kriterier er forskjellige, vil også konklusjonene som trekkes nødvendigvis bli forskjellige.

COWI sin analyse, gjør forskjell i pendlingstid mellom Brumunddal og Moelv til et poeng. Da får man en anbefaling av Brumunddal når en velger 20 min, 30 min. ville stilt alternativene likt. Hadde man derimot valgt 10 min som så åpenbart er det beste ut fra hensynet til ansatte, ville man funnet at et alternativ med sykehus i Elverum, Gjøvik og Lillehammer i sum har et rekrutteringspotensial som er fire ganger større enn Brumunddals.

Tall fra Helse sør-øst viser de at det bor ca. 88.000 personer i opptaksområdet for Lillehammer. Legger man til fritidsbeboere, studenter og turister blir tallet, omregnet til heltidsbeboere, ca. 119.000. Dette utgjør 31.000 flere mennesker som også har rett til behandling der de er.

I debattene vises det bl.a. til fordelen for en pasient å få all behandling på ett sted, isolert sett et forståelig argument. Dilemmaet oppstår først når dette argumentet settes opp mot den pasienten som dør fordi vedkommende ikke rekker fram i tide pga. av avstand. Pasienter vil utvilsomt mene at det siste er verre. Poenget med ovenstående eksempler er; det finnes ikke enkle svar, og svaret avhenger av mandat, valg av kriterier og tolkning av funn, men også av verdigrunnlag.

Det er i dette landskapet at Helse sør-øst nå skal søke råd, for deretter å fatte en beslutning som vil ha meget store og langsiktige samfunnsmessige konsekvenser for så vel sykehusets driftsbudsjett som for innbyggere, by- og regionutvikling, tilgang på kvalifisert helsepersonell osv. Det er en svakhet at Innlandet fylkeskommune ikke har kvalitetssikret COWIs samfunnsanalyse offentlig før avgjørelsen fattes. Det gode er at nåværende målbilde med tre sykehus, er bedre enn det forrige med kun ett hovedsykehus.

Om nåværende målbilde også er bedre enn en løsning med å bygge videre på sykehusene i Elverum, Gjøvik og Lillehammer, er så langt ikke belyst. Så vel regjeringens føringer om en bærekraftig byutvikling, et klimanøytralt samfunn m.m. ville trolig vært bedre ivaretatt i en by-sykehusmodell. Implisitte føringer i de to analysene (COWI og Asplan), synes å trekke i retning av tre bysykehus. Det er vanskelig å forstå at dette alternativet ikke er utredet. Fylkesmannen i Oppland ba om det, og et flertall på Stortinget har sagt at ingen lokalsykehus skal legges ned.

Inge Aarhus, Lillehammer

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags