«I Skyggen av Ibsen» heter boka skrevet av Astrid Sæther som kom i 2022. Henrik Ibsen (1828–1906) var jo stor og verdensberømt som dramatiker som vi vet, men dette ble noe nytt om dikteren og hans voksne liv. Boka handler om de unge kvinnene eller «prinsessene» hans, som han kalte dem, Emilie, Helene, Hildur og Rosa.

Han lot seg fascinere, forelsket seg og attrådde dem fysisk til et visst punkt. Han nølte heller ikke med å bruke dem for sine egne kunstneriske formål. Fra hans hånd kom det skuespill som utmerket seg med rikt nyanserte kvinneportretter. Når så dikteren brøt forholdet, sto de alle mer og mindre ensomme tilbake.

Men dette var moderne kvinner etter forholdene på 1800 tallet. De syklet, svømte, gikk i fjellet (i skjørt) og realiserte seg som skapende kvinner på forskjellig vis og i flere retninger. To av dem var pianister, tolket Chopin eller Wagner. En tredje sang og ble kjent for sin folkedans. Ibsens Suzanna som han var gift med, var giktisk og bodde mye i utlandet for behandling så Ibsen kunne dyrke forholdet til sine «prinsesser» i fred. Han bodde selv mye i utlandet i årene 1864-91, både Italia og i Tyskland. Kona og deres eneste barn Sigurd f. 1859 var også med i ferier på høyfjellshotell i Italia. Ibsen var svært produktiv som voksen med både bøker og skuespill. Det var «Brann» som kom i 1866 og Peer Gynt i 1867 som ga gjennombrudd og diktergasje.

Både Ibsen, Bjørnson og flere kjente personer hadde sine kjærester på si, som ga mye folkesnakk på den tid. Bjørnstjerne Bjørnson hadde sin Erika Nilsen, en nyskilt dame fra legen Oskar Nissen, som han ville reise på turne med. Hun skulle spille Chopin, og han skulle ha opplesning. Erika var søster til Thomasine Lie, gift med Jonas Lie. Dermed var tre litterære par involvert i det som må ha vært århundres kjærlighetskrig omkring 1883 i Oslo, skriver Sæther i boka si. Bjørnsons datter Bergliot gift Ibsen og Karoline, Bjørnsons kone protesterte jo, så dette ble det ikke noe av. I 1893 fødte Bergliot Ibsen en sønn døpt Tancret som førte til fokus på hjemmelivet.

Da Ibsen fylte 70 år 20 mars 1898 ble det gjort stor stas på ham i både Danmark, Sverige og Norge. Han forelsket seg i en vakker dame, Rosa, som deltok i oppvisning av svenske folkedanser på Skansen i april 1898, og det ble korrespondanse og møter. «Når vi døde våkner» utkom 19. desember 1899.

Henrik Ibsen hadde vært syk siden 1901 grunnet flere slag, og han døde 23 mai 1906. Over 2000 mennesker defilerte forbi Ibsens båre.