Sykehus over hele landet fylles med pasienter med korona, RS-virus og sesonginfluensa. 2023 kan bli like vanskelig som 2022. Sykehuset Innlandet er i ferd med å ta ned planlagt aktivitet for å håndtere den akutte situasjonen, og igjen øker presset også på kommuner som må ta imot utskrivningsklare pasienter.

Igjen lukter det litt av krisestemning i sykehuskorridorene, ikke bare i Innlandet, men overalt hvor de første smittebølgene har slått inn. Samtidig med at behovet for innleggelser øker, rammes sykehusansatte av den samme smitten som befolkningen for øvrig. Pasienter som venter på behandling for andre plager, blir stående lenger i kø, og sykehusene rammes av ny økonomisk usikkerhet.

Sykehus som enkelt kunne håndtert en influensabølge, en ny koronabølge eller mange tilfeller av RS-virus, vil slite med å håndtere alt samtidig.

Mens covid-19-smitten øker svakt, sprer influensa og RSV-infeksjoner seg raskt. Mye av forsvarsverket mot smitte er borte fra folks dagligliv. Håndspriten er fjernet fra steder hvor folk møtes. Ansiktsmaskene bæres knapt av andre enn personer som opplever at de er utsatt for ekstra høy risiko ved smitte, og myndighetenes oppfordring til vaksinering kan etterlate et inntrykk av at effekten er begrenset på individnivå.

I underkant av seks prosent av barn med underliggende risikotilstander er vaksinert mot influensa, ifølge VG. Folkehelseinstituttet frykter at 25.000 doser av influensavaksinen Fluenz Tetra, som er anbefalt til barn med underliggende risikotilstander, må kastes. De går ut på dato fordi kommuner og andre som vaksinerer ikke har bestilt, og konsekvensen er at risikoutsatte barn kan være dårlig rustet til å møte vinterens ulike smittebølger. Igjen må vi ta et felles ansvar.