Gå til sidens hovedinnhold

Igjen skal vi redde verden

Artikkelen er over 1 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Igjen skal lille Norge være med å redde verden. Denne gangen med et «månelandingsprosjekt» i Sørøst-Asia. Formålet er veldig godt, men jobben som må gjøres er ufattelig stor og omfattende. Selv om det kommer inn flere kroner i år enn ved innsamlingsaksjonen sist gang, vil det bli som en dråpe i havet. TV-aksjonen i 2019 bidro med 240 millioner kroner. Det beløpet vil knapt bli merkbart for resultatet. Dersom ikke mer eller mindre korrupte regimer selv vil satse 100 % på flere områder i tillegg, vil behovet være der nærmest til evig tid.

I de siste 15 årene har jeg hatt mange opphold i de aktuelle statene, bortsett fra Indonesia. Jeg er overbevist om at skal forsøplingen i havet kunne stoppes, må det begynnes med elvene. Mektige Mekongelven med sine sideelver har sitt utspring i Tibet. Den tar med seg mye søppel gjennom 6 land, deriblant Thailand og Vietnam. Den må nevnes først fordi den er 4500 km lang inkl. innom en' provins i Kina og er særs viktig for mange av de ca. 290 millioner menneskene som bor i de landene den berører. Det er selvfølgelig et klart mindretall som sender sitt avfall i elvene, men likevel skremmende mange sett med norske øyne.

Regner vi med Indonesia og Filippinene er det til sammen ca. 670 millioner mennesker som bidrar med søppel på en eller annen måte. Og mye av det havner i et utall av elver som blir tyktflytende av all skitten. Langs elvebredder og rundt innsjøer bor det mange millioner fattige, som ikke kommer inn under noe avfallssystem i det hele tatt. Så dersom pengene går til forbedring av eksisterende systemer som Lillehammer. kommune skriver, vil antakelig disse fortsatt falle utenfor. Ikke har de penger til å betale for renovasjon heller. Først når fattigdommen i stor grad er tilbakelagt og de kommer i organiserte boformer, kan forsøplingen bekjempes.

Sammen med min kone fra Filippinene har jeg reist mye i det landet, også utenom allfarvei og sett hvordan det er på godt og vondt. Filippinene er litt mindre enn Fastlands-Norge og har ca. 109 millioner innbyggere. Av disse har Metro Manila ca. 13 millioner innbyggere. Forsøplingen er formidabel både til vanns og til lands stort sett over alt, unntatt på det jeg kaller for turisttraseene. Som et eksempel vil jeg nevne den 25 km lange elven Pasig som går fra innsjøen Laguna de Bay, gjennom bydelen Metro Manila til vest på Manilabukten. Allerede i 2008 ble elven erklært økologisk død. Bare i Metro Manila er det flere 10-talls tyktflytende elver og kanaler som enten går via innsjøen eller direkte til Manilabukten.

En enkel sammenligning: Iflg. SSB bodde det 70765 mennesker i Gudbrandsdalen i 2. kv. 2020, inkl. Gausdal og Ottadalen. Det er det de Asia i beste fall betegner som småby. Nå klages det årlig over forsøpling i og langs Lågen med sine 204 km og for det meste spredt bebyggelse. Jeg formoder at leseren selv ser hvor lite realistisk den kommende aksjonen er for en merkbar endring. Påstanden som kommer fra noen politikere om at resultatet fra aksjonen vil komme til å utgjøre en stor og merkbar forskjell FOR OSS, er å kaste blår i øynene på folk. Saken bærer preg av manglende kunnskap om virkeligheten og naivitet fra dem som er ansvarlige for aksjonen. Endringen blir i så fall først om flere 10-talls år hvis regimene følger opp.

Oddbjørn Hage, Lillehammer