Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
De er ikke så lette å se, men det er stor sannsynlighet for at barna dine deler klasserom med barn som vokser opp med en klump i magen. En klump som er der hele tiden, fordi barna hver dag blir minnet om at foreldrene ikke har råd. De har ikke råd til å kjøpe de populære Nike skoene, eller til å ha spennende matpakker. Når de andre barna spør om å kjøpe is etter skoletid, er det en grunn til at barna ikke blir med. Samme grunn som at foreldrene bare kan drømme om å sende barna av gårde på alpin- eller sykkeltrening.
Utstyrsnivået hos mange barn i Lillehammer er skyhøyt. Det vet jeg alt om. Barn i barneskolealder kjenner godt til merkeklær, mange har årskort i alpinanleggene og når sykkelsesongen kommer er det ikke uvanlig å ha de feteste syklene på markedet. Det er lett å glemme at noen barn sitter hjemme fordi foreldrene ikke har råd til annet.
– Vi er så opptatt av at vi er så like og har det så bra, at vi ikke klarer eller vil se de voksende forskjellene i Norge, sier Lena Lossius Westby. Hun er forsker ved fakultet for helse- og sosialvitenskap ved Høyskolen i Innlandet. De voksende forskjellene finnes også her rundt oss, i Lillehammer og i Gudbrandsdalen.
I alle kommunene i vår region, bor over 10 prosent av barna i familier med vedvarende lavinntekt. Fra 2011 til 2019 har antallet barn i familier med vedvarende lavinntekt økt med 13 prosent.
Barn som vokser opp i fattige familier finnes i hele dalen. Det de har til felles er skolen. Derfor er skolen en viktig arena for å jevne ut forskjellene. Forskning viser at fattigdom har en direkte påvirkning på skoleprestasjoner og leseutvikling over tid.
Det er ikke så rart om foreldrene sine bekymringer holder barn våkne, Dersom frokosten er stusslig og matpakka ikke gir nok energi, er det heller ikke lett å konsentrere seg. Forskning viser at gratis skolemat utjevner sosiale forskjeller.
Selvfølgelig handler kampen mot barnefattigdom om så mye mer enn skolemat. Politikken regjeringen fører påvirker forskjellen mellom rik og fattig. Forskjellene i Norge øker og arbeidsledigheten stiger. Nå er det viktigere enn på lenge å få folk ut i jobb igjen. For dem som ikke kan være i jobb, må det være et sikkerhetsnett som i større grad gir barna like muligheter som andre.
Barna som vokser opp har ikke tid til å vente på bedre nasjonale ordninger. Barna trenger tiltak som virker her og nå. Skolemat er et slik tiltak. De politiske partiene er uenige i om staten skal betale for slikt, eller om det skal være opp til kommunene eller foreldrene. For barna som vokser opp i fattige familier, er det lenge å vente på at et stortingsvalget skal bringe med seg endringer.
Når klumpen i magen er der hver dag, kan små tiltak i hverdagen hjelpe. Som å bli invitert med hjem på middag til en klassekamerat eller få arve fritidsutstyr. Dersom vi foreldre tar oss tida til å løfte blikket fra skiboksen, så ser vi sikkert noen som trenger hjelp.