Gå til sidens hovedinnhold

Ikke bare liker Laila å bade – hun elsker å stupe

11 år gamle Laila er så glad i vann at hun heller stuper fra Skibladnerbrygga i Lillehammer enn vasser i vannkanten i Vingnesvika.

For abonnenter

– Det har hendt hun har kastet seg utfor brygger så høye som to og en halv meter. Og det ser ikke ut til at hun er det minste engstelig for å jumpe uti fra båtripa, forteller matfar, Sjur Magnus på Vingnes.

Laila er av terrier-rasen Parson Russel.

– Vi har hatt henne siden hun var valp, sier han.

At familiens nye hund skulle bli glad i vann, overrasker Magnus.

– Da hun var seks måneder, falt hun nedi ei råk på mjøsisen på ettervinteren. Sikkert 10–12 ganger forsøkte hun å komme opp igjen, men gikk stadig gjennom før hun til slutt greide å få feste og komme i land. Det første jeg tenkte etter at hun overlevde, var at vi deretter kom til å ha en hund som i alle fall aldri ville være i vannet. Men der tok jeg feil.

Ustoppelig

Lang tid skulle det ikke ta før matfar forsto at Laila enten hadde glemt det som skjedde på den dårlige mjøsisen, eller måtte være en uvanlig skapning hva gjelder det våte element.

– Da våren og sommeren kom, gikk hun ufortrødent ut i vannet og begynte å svømme. Ikke lenge etter, da hun var mellom 9 og 10 måneder, hoppet hun plutselig fra brygga.

Siden har Laila vært ustoppelig når hun har sett åpent vann. Det være seg i Mjøsa som på Halsnøy på Vestlandet, der familien Magnus bodde før de flyttet til Lillehammer og der de fremdeles ferierer om sommeren.

Fryktløs

– Parson Russel er skapt for løping og utholdenhet. Da vi skulle kjøpe henne og de som skulle selge hørte at vi ikke var jegere, fikk vi nei. Vi måtte reise til Sverige for å få tak i akkurat denne hundetypen. Jeg hadde nemlig sett et par eksemplarer tidligere og skjønte at dette var en rase som egnet seg både til mye aktivitet og til kos og hygge.

Sjur Magnus forteller at det var verken han eller andre i familien som la opp til at Laila skulle kaste seg uti vannet fra brygga eller båtripa.

– Det bare skjedde en dag jeg hoppet i vannet fra bygga. I stedet for å gå tilbake på land og vasse uti fra grunna for å komme til meg, hoppet hun etter. Uten frykt. Deretter bare ble det sånn. På Halsnøy går hun ofte fra brygga og over i båten før hun jumper i sjøen. Hittil har det aldri sett ut til at hun tenker på at det er høyt ned. I møtet med vannspeilet er det som om hun løfter bakbeina, trekker inn magen litt og lar brystkassa ta imot støtet. Vondt gjør det åpenbart ikke.

Målrettet

Magnus sier at han i ungdommen hadde en Sjæfer-hund som likte å hoppe, men siden verken har opplevd eller sett maken til Laila i så måte.

– Klart det er veldig morsomt for oss, barna og barnebarna at hunden vår er blitt nesten uunnværlig når vi er ute og bader. Hun fryder seg i vannet og liker tydelig å være der. Hele blikket er målrettet når hun tar sats. Vi kan se at hun formelig koser seg. Ikke snakk om at hun svømmer i land med en gang. På Halsnøy har hun vært uti i opptil fire timer. Det må dessuten være god mosjon, for jeg merker at hun sover godt og mye etter en badedag

Som fisken i vannet

– Hva med matlysten?

– Den er veldig god. Menyen er Rå vom med kefir, som er mat med de rette bakteriene for magen. Tørrfôr får hun ikke, og vi har aldri vært hos veterinær. I dag veier Laila rundt ni kilo.

– Er det forskjell på om dere bader i salt- eller ferskvann?

– Nei, hun hopper like gjerne i begge og reagerer ikke på vanntype. Heller ikke har vi problemer med å ha henne sammen med andre hunder. Eller andre dyr generelt. En dag på Vestlandet kom det to svaner svømmende. Snart var de bare noen meter unna. Men Laila brydde seg ikke. Heller ikke viste hun spesiell interesse for noen ender som kom. Derfor har hun fått mye frihet siden vi har stor tillit til henne.

– Lysten på stuping og vann har ikke avtatt?

– Slett ikke. Hun er som fisken i vannet. Til og med dykket hun etter meg en dag jeg lot meg synke et stykke under vannflaten. Hvis Laila tror at vi skal bade, hender det at hun er så ivrig at hun like godt hopper først, humrer Sjur Magnus.