Gå til sidens hovedinnhold

Ikke overdriv betydningen av Lillehammer-OL i 1994

Artikkelen er over 2 år gammel

Leserinnlegg Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


OL i 1994 har hatt betydelige fordeler for Lillehammer og nabokommunene. De positive ringvirkninger er nok større enn ulike studier har påvist så langt. Men en må ikke overdrive OLs betydning. Et eksempel er påstanden om at OL har gitt Lillehammer flerfoldige tusen nye studenter slik en OL-historiker hevdet i By-avisa før Jul.

OL ga Lillehammer et nytt høgskolebygg, og HIL fikk tildelt nesten tusen nye studieplasser, noe som selvsagt var meget positivt. Men det meste av studentveksten er ikke en OL-effekt selv om veksten kom etter 1994.

Hovedårsaken er at Stortinget i 1994, det samme året som OL, vedtok en storstilt utbygging av norske høgskoler og høgskolebygg over hele landet, noe som blant annet ga Stavanger, Bodø og Kristiansand nye universitet.

Denne satsingen tilsier at Lillehammer på lik linje med de andre høgskolene ville fått nytt høgskolebygg – og langt flere studenter – også uten OL.

En må heller ikke overdrive betydningen for turistnæringen. Før OL var det voldsomme forhåpninger om alle turistene som ville komme. Visjonene var at hele innlandet ville få meget stor turisttilstrømning både før og etter arrangementet.

En rapport til Oppland fylkeskommune fra høyskolen på Lillehammer hevdet sågar at OL skulle fordoble antall gjestedøgn i hele fylket i de bedriftene som har 20 senger og mer.

SSBs overnattingsstatistikk viser en helt annen utvikling. Faktum er at effektene av OL var null utenom Lillehammer og nabokommunene som fikk OL-anlegg som er viktige turistmessig (Øyer, Ringebu og Gausdal). Resten av fylket fikk riktig nok en vekst på snaut 10 prosent i OL-året 1994 sammenlignet med 4–5 år tidligere, men det ble kortvarig.

For Nord-Gudbrandsdal fikk OL en klar negativ effekt. Årsaken var at Forsvaret trodde det skulle bli så mange turister etter OL at det var best å flytte vinterøvelsene sine til andre deler av landet.

Følgende tabell viser utviklingen fra 1989 til 2012 for overnattingsbedrifter med 20 senger og mer, hvor antall gjestedøgn i 1989–91 er satt lik 100. Siden overnattinger svinger litt fra år til år er tallene her gjennomsnitt for 3-årsperioder. Kilden er SSB’s overnattingsstatistikk.

  1989–91

1994

1995-1997 2000-02 2005-07 2010-2012
Lillehammer

100

185

158

163

148

124

Øyer, Ringebu og Gausdal

100

189

240

206

118

92

Oppland ellers

100

108

100

104

100

77

Når en skal vurdere OLs betydning er det verdt å merke seg at få år etterpå var flere Lillehammer-hotell enten konkurs, revet eller bygd om til andre formål. For å unngå konkurs ble dessuten alpinanleggene både i Hafjell og Kvitfjell solgt for 1 krone hver.

Det var en av Norges rikeste menn som kjøpte Kvitfjell. Han trodde på de voldsomme turistprognosene og brukte et par hundre millioner på å bygge ut anlegget og et stort hotell før han innså sin feilvurdering og solgte alt med betydelig tap.

Den norske stat måtte også innse at alle tippemidlene i alpinanleggene som tapt. Den store turistutbyggingen med OL-midler i Gausdal, gikk også konkurs.

Alpinanleggene har selvsagt blitt videreutviklet og driftet etterpå, ikke minst med statlige midler. Likevel har OL-effekten lokalt ikke vært langvarig for overnattingsbedriftene. En betydelig vekst de første årene er fulgt av en gradvis tilbakegang, til tross for milliardinvesteringene i nye anlegg som området ikke hadde før OL.

Veksten hos byens naboer var relativt kortvarig og meget redusert 10 år etter OL. Antall gjestedøgn på turistbedriftene med 20 senger og mer i resten av Oppland var i 2012 nesten 25 prosent lavere enn før OL. Antall gjestedøgn har vokst litt de siste årene, men disse overnattingsbedriftene i Oppland fylke tapte 1 million gjestedøgn fra år 2000 til bunnen i 2014.

Studier av andre vinter-OL viser at det har vært små, om noen, turisteffekter også der. Unntakene er lokale effekter der det har blitt nye anlegg av turistmessig betydning.

På to punkter avviker utviklingen i Lillehammer-regionen fra erfaringene etter andre vinter-OL. For det første har storstilt hyttebygging ved alpinanleggene mer enn kompensert for lokal nedgang for hotell- og gjestehus. Den store hyttebyggingen de siste 20–25 år har kommet over hele Norge og gjenspeiler velstandsutviklingen.

Lokaliseringen av de mange hyttene nær OL-anlegg er selvsagt en OL-effekt. Men Lillehammer er uvanlig også ved at byen har få innbyggere og begrenset behov for flere av de store anleggene. At en by med 27 000 innbyggere har to ishockeyhaller med 13000 sitteplasser er for eksempel ikke vanlig. At Håkons hall har vært brukt til bare 2 ishockeykamper de siste 15 årene understreker problemet.

At turisteffektene har blitt små etter 94-OL har vakt internasjonal oppmerksomhet. Når det for eksempel ble flertall mot nye OL i folkeavstemninger i Sveits, Tyskland og Tyrol, er en medvirkende årsak at turisteffektene var minimale etter 94-OL utenom de lokalsamfunnene som fikk nye anlegg.

Tabellen over ble for øvrig laget på oppdrag fra en stor mediebedrift i Sveits i forbindelse med folkeavstemningen der. Vestlandsforsking har tidligere publisert fyldig dokumentasjon av turisteffektene de første årene etter 1994-OL (se VF-rapport13-00, kap. 4).

Interessen i utlandet for slik informasjon har vært stor. (Noen har for eksempel oversatt rapporten til tysk og lagt den ut på internett, mens Universitet i Oxford har publisert den engelske versjonen – også uten VF’s viten).

En uventet betydning av 94-OL er derfor at interessen i utlandet for å være vertskap for slike arrangement er redusert – for turisteffektene er langt mindre enn forventet.

Et problem i Lillehammer er at byen ikke har klart å frigjøre seg fra drømmen om alle turistene som vil komme pga. idrettsarrangement, og å tilpasse seg til hva som er det lokale behovet for ulike tiltak.

Byens visjoner og ambisjoner bør justeres deretter. Minimale turisteffektene utenom OL-anleggene tilsier også at interessen for nye vinter-OL bør være meget begrenset i andre deler av Innlandet.

Jon Teigland

Oslo, (Lillehammer). Tidl. forsker med doktorgrad i konsekvensanalyser

 

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Mobiliserer for et nytt vinter-OL til Lillehammer og Norge