Ingen rystelser, bare utbytting

Nå skal atter nye koster vise at de duger med å oversette egne intensjoner til handling. Men har vi tid til flere runder med forhandlinger og kompromisser? skriver Kari Elisabet Svare.

Nå skal atter nye koster vise at de duger med å oversette egne intensjoner til handling. Men har vi tid til flere runder med forhandlinger og kompromisser? skriver Kari Elisabet Svare. Foto:

Av
DEL

leserinnlegg

Et valgskred eller skjelv? Neppe. Den norske jorda dirrer ikke, slår ingen spekker, sluker ikke hus og folk levende. Selv om gamle maktblokker svekkes, er det kun snakk om å bytte politikere, men beholde systemet.


Kommunevalget er over. Kan det store antallet forhåndstemmer bety at valgkampen var bortkasta? Eller må det norske resultatet ses i en større sammenheng? Også ute oppstår nye trender samt oppstand og opprør, reaksjoner på politikk som har økt fattigdom og sosial uro. Eller handler det hele om blå og grenseløs reformiver og overformynderi? Politikere i dag må minnes på hvem de er der for. Senterpartiets stormer fram fordi sentraliserende reformer ikke høster vellvilje fra et folk som dessuten reagerer på klimaets vegne, bompenger, vindmøller samt nedleggelser av fødestuer, sykehus, skoler. Det lønner seg å lytte. Å styrke lokalmiljøene vil dessuten være klok satsing med tanke på forverrede værforhold.


Vern av natur og ressurser bør veie tungt etter siste utspill fra FN-s klimapanel. I hvilken grad skyldes MDGs opptur skolestreikene? Vestlig overforbruk, forurensende produksjonsmetoder, grådig markedsliberalisme og globale finanskrefter har ført oss opp i et uføre, men landets eneste grønne parti tar ikke det nødvendige oppgjøret med klodens kannibal-kapitalisme. Ei heller med NATOs vanvittige opprustning og destabiliserende aktiviteter, som forøker krigsfaren. I likhet med partier flest vil de øke forsvarsbudsjettet og samtidig usynliggjøre den militærindistrielle elefanten og de enorme utslippa fra militær produksjon og virksomhet.


FNs klimapanel har kommet med klinkeklar melding om at urørte naturområder er gull i klimakampen. Samtidig behøver verden fornybar energi. Jeg ble svært betenkt da en av MDGs listetopper tok til orde for å bytte ut folkemakta med såkalt «nasjonale hensyn». Vi, folket, er ikke kloke nok til å forstå vært eget beste. Staten skal bestemme, for vindmøller skal bygges. Ikke i norsk, men tysk regi, selv om oppgradering av norske kraftverk vil øke strømforsyninga med 30%.


Så lenge ingen av de politiske partiene har et helhetlig blikk på vår verdens sammensatte, kompliserte og livstruende problemer, finnes heller ingen helhetlig løsning. Forbruket vårt må eksempelvis kuttes kraftig, men et samfunn, som er basert påkjøpekraft, kan i så fall bryte sammen. Panelet med FN-eksperter har sagt klart ifra at det kreves intet mindre enn systemendringer skal vi berge planeten. Det gjelder også dagens politiske systemer. At folkemakta bør styrkes er sikkert. Folkeviljen må gjenspeiles i tiltak og vedtak. Salg og avhending av norsk suverenitet og nasjonale ressuser bør avgjøres ved bestemmende folkeavstemning, ikke rådgivende. Dette burde også skje før våre folkevalgte tar landet inn i nye kriger. Klimapolitikk kan ikke bero på 4-årsperioder der upopulære handlingsvalg i størst mulig grad unngås. En langsiktig og forpliktende plan må til, en alle partier må følge. Partiprogram utgjør også et aber. Kunne det være mulig å innføre avstemning på saker heller enn pakker?


Hensyn til jorda vi lever på og av er blitt skjøvet til side i flere tiår. Hvor lenge har vi stemt på politikere som ikke leverer? Ingen partier fronter fattigdom eller naturødeleggelser. Vi står svært ulikt rustet i tolvte time. Hvorfor tror vi fortsatt at det holder med stemmerett? Hvorfor snakker ingen om selve systemet? Nå skal atter nye koster vise at de duger med å oversette egne intensjoner til handling. Men har vi tid til flere runder med forhandlinger og kompromisser?

Kari Elisabet Svare, Gausdal

Artikkeltags