Brukonstruksjonene som binder en enormt vegnett sammen holder ulik standard, er av høyst ulik alder. De fleste har det til felles med store deler av vegnettet at vegeier er på etterskudd med vedlikeholdet. Vegeier er i regelen stat, kommune eller fylkeskommune.

Det er likevel neppe grunnlag for å si at norske bruer utgjør en risiko for trafikantene. Kanskje heller ikke limtrebruene. Det vet vi for lite om før vi får svar på hva som utløste dramatikken på Tretten mandag. Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) uttalte mandag kveld til GD at det fortsatt er trygt å kjøre over trebruer. Hadde han sagt noe annet, måtte han samtidig sørget for å stenge disse bruene.

Politiet har rutinemessig startet etterforskning etter brukollapsen på Tretten mandag. Samtidig har myndighetene varslet en uavhengig granskning for å finne svar på det spørsmålet alle stiller: Hvordan i all verden kunne det som fortsatt må betraktes som ei nesten ny bru kollapse på denne måten?

Dette er viktig for å avklare hvor vidt det som skjedde på Tretten kan skje andre steder. Det er viktig for planlegging, konstruering og prosjektering av nye bruer. Men det er også viktig for å plassere et mulig ansvar for det som har skjedd.

Lastebilsjåføren som fortsatt sliter med plagene han fikk da limtrubrua på Sjoa kollapset i 2016, sier det er for jævlig at slike ting kan skje uten at noen må stå til rette. Regionsjef Guttorm Tysnes i Norges Lastebileier-Forbund sa noe av det samme for fem år siden, da påtalemyndigheten henla saken. Brukollapsen på Sjoa fikk ikke følger for andre enn sjåføren som ble rammet og lokalsamfunnet som ble fratatt en vegforbindelse. Slik går det gjerne når det som går galt blir stort nok og komplisert nok. Det blir ingens skyld, og det blir ingens ansvar. Lastebilnæringa mener dette er urimelig, og det gir vi dem rett i.