Sammenslåingen av Hedmark og Oppland fylke har åpenbart gitt noen demokratiske utfordringer. En valgoppslutning på bare 57 % i 2019 – med e et landsgjennomsnitt 65 %, og en valgoppslutning på bare 59,2 % i 2023 – mot et landsgjennomsnitt 62,3 %, viser at Innlandet fylke har noen utfordringer. Et «hjemmesitterparti» på nesten 41 % er alarmerende, sett i et demokratisk perspektiv.

Erna Solberg-regjeringens kommunal- og regionreform fra 2017, kalt «nærdemokrati-reformen» fremstår definitivt ikke som noen suksess for Innlandet fylkeskommune.

Det som bør bekymre er at av 303 310 stemmeberettigede og 175 437 avgitte stemmer i innlandet fylke, har 3 087 velgere stemt blankt. De blanke stemmene gir fylkespolitikerne en klar melding. Det er velgere som opptatt av demokratiet – og som benytter seg av sin stemmerett – men som trolig har mistet troen på systemet og demokratiet i Innlandet.

På landsbasis var det 31 557 blanke stemmer av 2 693 994 avgitte stemmer.

Er det store fylket blitt anonymt for velgerne? Innlandet fylke har ingen felles nyhets- og informasjonskanal som formidler, og dermed forener Innlandets befolkning. Dermed blir fylkeskommunens betydning fremmedgjort for store deler av befolkningen. Informasjon fremstår i hvert fall ikke som noen prioritert oppgave verken i mediene eller hos politikerne.

Selv om Innlandet har landets eldste befolkning, er ikke gruppen eldre særlig prioritert i det politiske landskapet. I kommende fire år, er det bare en fylkestingsrepresentant – som har erfaring og bakgrunn som alderspensjonist (71 år) – som får plass. Hadde ikke Pensjonistpartiet fått inn to representanter i fylkestinget, hadde det ikke vært noen. Eldre er dermed kraftig underrepresentert i beslutningsorganer, hvilket reflekterer et demokratisk problem. Fylkeseldrerådet skal representere alle eldre over 60 år i fylket – som et rådgivende organ – har dermed et stort rom å fylle.

Å bli pensjonist, og sitte igjen med fra 50 til 66 % av inntekt i forhold til det man hadde som yrkesaktiv, fremstår som ganske brutalt i vår dyrtid, da mange pensjonister ikke engang er blitt gjeldfrie. Dette er en erfaring som ikke blir mye hensyntatt i det politiske bildet i dag.

Den såkalte folkeavstemningen i februar 2020 – om Innlandet fylke skulle deles tilbake til Hedmark/ oppland, stengte ute om lag 38 % ikke-digitale velgere fra å stemme, og hvor fylkestinget ikke lyttet til flertallet av de som stemte engang. at 50,7 prosent av velgerne vil ha tilbake Hedmark og Oppland fylke, mens 48,1 prosent ville beholde storfylket Innlandet.

Det er mye tillit som trolig må gjenreises i Innlandet fylke.

Jørund Hassel, Lillehammer