Generasjonene etter oss vil arve en stat med mindre oljeinntekter, og derfor trenger vi verdiskapning på fastlandet. Dét kan være en fordel for oss i Innlandet.

Oljen har fått Norges befolkning ut av fattigdom, og inn i en verden med velstand og velferd. Det er bra. Men det har sine konsekvenser. Pandemien og krigen i Ukraina har vist oss hvor avhengig vi har blitt av olje. Når etterspørselen etter olje var lav, spesielt under pandemien, så var oljeinntektene nærmest halvert. Spoler man fram i tid, til 2022, så kan Norge tjene opp mot 500 milliarder kroner mer på ett år. Så blir det neste spørsmålet; hva skal vi bruke pengene på?

Den som har mye, har også mye å tape. Derfor må vi være kloke med bruken av oljeinntektene. Derfor trenger vi en regjering som tenker flere generasjoner fram i tid. Som innser at dagens oljeinntekter vil avta for hvert tiår, så hva skal vi da leve av om 100 år?

Det er ingen hemmelighet at vi har lagt alle eggene i en kurv som heter «utlandet». Klær, mat, teknologi, biler, til og med mikrochiper for passende våre, har blitt produsert i utlandet. Det gjør oss sårbare, noe passkrisen har bekreftet.

Jeg er ikke imot import av varer, for uten import hadde vi ikke hatt mobiler, biler og enkelte mineraler. Det er også slik at land med handelsavtaler, kriger mindre med hverandre. Samarbeid er bra. Men i fremtiden kan vi ikke leve av oljen. Vi vil måtte satse på å selge varer, og ikke bare hente varer fra utlandet. Her kan Innlandet og Norge for øvrig bli verdensledende innen en rekke industrier; energi, medisin, treproduksjon og teknologi.

Om vi skal lykkes som industri- og energinasjon, så må vi gi næringslivet rom for å vokse, og det gjør vi ikke med høye avgifter. For skatt og avgifter gjør at bedriftene må selge varene sine til en høyere pris for å oppnå fortjeneste. I verste fall må bedriftene flyttes ut av landet, for å ikke gå konkurs.

Jeg jobber i nærheten av Gardermoen, nemlig i Ullensaker kommune. Her blir jeg vitne til hvordan fabrikker utvinner og utvider seg for hver dag, og hvordan hundrevis av ansatte er fornøyde med å ha en jobb å gå til. Ullensaker er kommunen som har vokst mest i Norge, basert på økonomi og folketall.

Innlandet kan også vokse økonomisk og kulturelt. Men for å klare det, så må vi spille på lag med næringslivet. Vi må legge til rette for at det blir økt konkurranse mellom bedriftene, slik at vi som forbrukere får de beste og billigste varene. Det er en vinn-vinn situasjon, fordi den enkelte forbruker får billigere varer, samtidig som at flere får jobber å leve av.

Champagnesosialistene i arbeiderpartiet og sosialistisk venstreside tenker ikke langsiktig. De vil heller skattlegge befolkningen og bedriftene, for så å sløse bort pengene. Realiteten er at generasjonene etter oss vil ha mindre penger å rutte med. De vil, i verste fall, arve en stat som ikke får inn like mye penger som tidligere.

I beste fall kan Innlandet bli verdensledende i en rekke industrier og bransjer, men det er avhengig av en rekke faktorer- deriblant kunnskap, stimuleringsmidler for næringsliv, bærekraftig offentlig anskaffelse og mindre skatt.

Jeg tror at Høyre har de beste løsningene, ved å blant annet belønne hardt arbeid, produktivitet og kunnskap. Men også ved å legge til rette for verdiskapning. Vi må med andre ord; skape mer, for så å dele.

Sadug Alfeli, programkomiteen for Innlandet Høyre, Lillehammer