Er du fra et sted utenfor Innlandet tenker du ikke på Innlandet som noe særlig annet enn distrikt, og som et tynt befolket område der du kan feriere og stå på ski. I heldige fall kan du kjøre rett igjennom Innlandet, med et nødvendig stopp på Bolleland eller Gjøvik/Lillehammer.

Kikker en nærmere etter, finnes det i Innlandet en bystruktur, med særegenheter og kvaliteter, som også moderne og progressive mennesker etter hvert etterspør.

Lillehammer stikker seg ut, med et sterkt varemerke og et sterkt navn, som en by som kan betjene mange besøkende og utvikle et avansert kulturliv videre. UNESCO statusen må dere bare dyrke videre i Lillehammer. Dere har så mye å bidra med!

Gjøvik er for sin del byen som seiler opp som en teknologisk node, med sterke miljøer rundt NTNU og industrien som også omfatter det avanserte Raufoss – miljøet.

Hamar fremstår, som byen som våre distrikter ikke helt blir klok på, men som har er et variert og ekspansivt handels-, kultur- og bredspektret administrasjons- og næringssenter. Elverum holder på sin side stand som viktig by for mange fra dalførene som lander i byen.

Mosaikken i Innlandet utfyller hverandre og konkurrerer egentlig ikke helt når en dykker ned i byenes ulike funksjoner, sett i lys av sine respektive styrker og omgivelser.

Over hele verden er det slik at folk trekkes til byene. Utviklingen går i en rasende fart, ser en globalt på det hele. Kreative mennesker og bransjer tjener på nærhet med samarbeidspartnere og konkurrenter. Menneskene søker seg sammen, og finner store nettverk innenfor byene, samt de samhandlende byer og steder verden rundt.

Verdiskapingen øker med urbaniteten, dog med noen i unntak i Lotto nasjonen Norge, med sjømat, olje og gass i distriktene våre. Men globalt er Norge unntaket, og ikke så veldig interessant utenom Norge og oss ofte nærsynte.

I Innland dyrkes det fremdeles en sterk vektlegging av distriktspolitikkens velsignelser, mens urbanitet og vekstimpulser synes ikke å være like mye vektlagt. Denne vinklingen er selvsagt til stor skade for den samlede verdiskapingen i Innlandet.

Det koster alltid mye å skulle gå mot trender og tunge utviklingstrender i samfunnet. Vil en virkelig skade den samlede verdiskapingen, skal en bruke ressursene sine kun på områder som ikke kaster av seg så veldig mye.

Norge som nasjon har gjort det motsatte. Vi har satset på at Norge er gudegitt med naturressurser, og vi har sluset inn kapitalen og den beste spisskompetansen der den kaster mest av seg.

For Innlandets del er det første budet å dreie politikken omkring en mer tydelig satsing på våre små og mellomstore byområder. Det er bare slik Innlandet kan henge med i den skarpe konkurransen regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

Regionalpolitikken må finne en finstemt balanse mellom distrikts- og regionalpolitikken. Ser en litt nøyere på det, kan Tor Selstads arbeider omkring ulike kombinasjoner av regionalpolitikk, komme godt med, og til praktisk anvendelse.

Regionalpolitikken kan innrettes som distriktspolitikk, med konsentrasjon omkring bedriftsstøtte og færre regionale midler.

Et alternativ er at regionalpolitikken tenker større, og tenker i baner omkring generell regionalisering hvor utdanningssektoren, helsesektoren, miljøsektoren og kultursektoren mm legges større vekt på. En moderne og vekstfremmende regionalpolitikk må helt klart legge vekt på den siste tilnærmingen.

Når vi tenker sykehusetableringer i Innlandet må vi tenke i samme baner, som den store regionalpolitikken befinner seg i, med stimulering av økonomisk vekst og bred samfunnsutvikling som bærende elementer.

For innlandets del vil Gjøvik, Lillehammer, Hamar/Elverum, pluss nødvendig hensyn til psykiatrien, være veien å gå for at Innlandet skal skape bærekraftige og verdiskapende helsekjeder til beste for pasienter, pårørende, ansatte og hele befolkningen ellers.

Nøkkelen er å ta i bruk allmenne og internasjonale erfaringer og kunnskap, omsatt til Innlandets beste. Lillehammer må dyrke sine egne fortrinn og hegne om sitt eget sykehus. Når kanskje Innlandet blir delt tilbake til igjen gjelder det for dere alle å stå opp for byene og kjempe for sykehuset på Lillehammer.

Ole Jørn Alfstad, Hamar