Innlandet har hatt en universitetsambisjon i over to tiår. Allerede ved årtusenskiftet startet arbeidet med å slå sammen de tidligere høgskolene i Hedmark, Gjøvik, og Lillehammer med ambisjon om å bli «Innlandsuniversitetet». Prosessen førte ikke fram og ble avsluttet i 2012.

Etter noen år valgte Høgskolen i Gjøvik å bli del av NTNU, mens Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Hedmark fusjonerte til Høgskolen i Innlandet i 2017. En av hovedgrunnene for sammenslåing var å etablere seg som et universitet i Innlandet.

Selv om prosessen har vært lang, har Høgskolen kun sendt inn én søknad om å bli universitet. Det var i 2018. Denne ble avslått av styret i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) som fant at Høgskolen i Innlandet ikke innfridde alle kravene til universitetsstatus.

Høgskolen i Innlandet innfridde kravene til universitetsstatus på 10 av 13 punkter, men det ble påpekt at vi ikke hadde tilstrekkelig mange ansatte med høy faglig kompetanse sett opp mot antall studenter, at vi uteksaminerte for få doktorgradskandidater til å møte kravet om stabil forskerutdanning, og at vi ikke oppfylte kravet om stabil utdanning og tilstrekkelig forskning av høy internasjonal kvalitet. Vi var svært nær, men kom ikke helt i mål.

Siden den gangen har høgskolen aktivt jobbet for å adressere NOKUTs synspunkt og vi begynner å nærme oss tidspunktet for å sende inn en ny søknad.

I dag er Høgskolen i Innlandet en av landets største høgskoler, og en av de største virksomhetene i Innlandet. Virksomheten går godt, mye på grunn av at vi har hatt universitetsambisjonen som drivkraft i den faglige utviklingen vår.

Det generelle kompetansenivået til høgskolen har styrket seg kraftig de siste årene, med flere førstekompetente faglige årsverk, etablering av solide doktorgradsprogrammer og med en studieportefølje som fremstår som attraktiv og med høy kvalitet. At noen kan stusse over hvorfor universitetsambisjonen fortsatt er viktig er forståelig. Men det er også andre gode grunner til at dette har vært, og er, det viktigste strategiske målet for Høgskolen i Innlandet.

Overgangen fra høgskole til universitet vil ha en rekke positive ringvirkninger. Et universitet gjør at regionen knyttet til universitetet blir mer attraktiv for tilflytting og etablering av virksomheter. Det vil styrke høgskolens posisjon som regional og nasjonal aktør, og institusjonen vil fremstå som en attraktiv arbeidsgiver som vil trekke viktig kompetanse til innlandet. Som universitet vil vi være mer slagkraftige i å kunne trekke unge mennesker til vår region for å ta utdanningen sin, i en situasjon hvor høgskoler og universiteter «kjemper» om studentene. Studenter har en sterk tilbøyelighet til å bosette seg der de tar utdanning, og å tiltrekke seg flere studenter kan derfor også føre til økt tilflytting. Ved å være universitet får vi også anerkjennelsen av å være en internasjonal kunnskapsinstitusjon, noe som styrker muligheten for å få forskningsmidler og ta del i internasjonale forskningsprosjekter.

Et universitet i Innlandet vil for vår region kunne være en enestående mulighet til å bygge en merkevare som virkelig setter Innlandet på kartet nasjonalt og internasjonalt, og som bidrar til stolthet.

Som universitet får vi flere fullmakter til å styre og utvikle studiene våre. Det betyr at vi i enda større grad raskt kan ta grep for å sikre utdanningenes relevans og tilby utdanning som samfunnet rundt oss trenger.

Omgivelsene støtter også høgskolens ambisjon. Målet om å bli et universitet i Innlandet er innen rekkevidde. Prosessen har vart lenge, og har blitt ført i ulike faser og har styrket institusjonen vår. Vi har god tro på at vi vil lykkes med søknaden, men det er selvfølgelig ingen garantier. Høgskolen i Innlandet har som mål å sende inn en ny søknad til NOKUT i løpet av høsten.

Peer J. Svenkerud, rektor Høgskolen i Innlandet