Gå til sidens hovedinnhold

Innlandets cybersikkerhets-klynge trenger mer innsats

Artikkelen er over 1 år gammel

Leserinnlegg Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Innsats for cyber- og informasjonssikkerhet skaper trygge samfunn, og sikrer kritisk infrastruktur. For å lykkes må offentlige myndigheter, akademia og teknologibedrifter samarbeide mer og bedre for å beskytte IKT-tjenester vi oppfatter som selvsagte i vår hverdag.

Generalmajor Inge Kampenes i Cyberforsvaret viser i GD 26. august til det vellykkede samarbeidet som er mellom forsvaret og NTNU. Samarbeidet gir verdi for forsvaret, og gjør at løsninger fra et ledende akademisk miljø raskere blir tatt i bruk. Betydningen av dette samarbeidet er et viktig premiss, også inn mot Langtidsplanen for forsvarsektoren, som fremlegges for Stortinget våren 2020.

Vi ønsker å ta dette hakket videre. Allerede ser vi flere bedrifter som kommer ut av NTNU-miljøet på Gjøvik. Studiet innenfor informasjonssikkerhet er blant de mest populære for unge fra hele landet. Etterspørselen etter løsninger for informasjonssikkerhet er høy og økende, i Norge og internasjonalt.

Opptrer vi klokt kan vi være blant de regionene i Norge og Europa som bygger bedrifter og kunnskapsmiljøer innenfor det som nå er et raskt voksende marked. Villigheten til samarbeid er viktig, men spørsmålet er om det er mulig å få til mer – og raskere. Skal vi kunne matche de fremste europeiske klyngene, og være relevante for samarbeid med de beste miljøene, må vi ha noe å by på. Allerede er vi unike med det nære samspillet mellom operative erfaringer, en tilgjengelig og motivert kompetansepool og et nært samarbeid med forskningsmiljøer som er helt i den internasjonale kunnskapsfronten.

Digitaliseringsminister Nikolai Astrup deltok på sikkerhetsfestivalen på Lillehammer, og uttrykte begeistring og støtte til det fagmiljøene ved NTNU og Cyberforsvaret får til. Neste trinn er da selvsagt at det i statsbudsjettet for 2020 bør komme flere studieplasser innenfor informasjonssikkerhet. Den manglende IKT-kompetansen i norske virksomheter utgjør allerede en sikkerhetsutfordring. Fagmiljøene ved NTNU som regelmessig vinner konkurransen om forskningsmidler nasjonalt og i EU bør prioriteres og satses på, som det viktigste kunnskapssenteret og talentfabrikken vi har innenfor cyber- og informasjonssikkerhet.

Vi trenger flere som kan bygge klyngen vi nå ser konturene av i regionen. Men de må også ha tilgang på arbeidsplasser. Vi må skape flere bedrifter raskere. En av de tingene vi kan gjøre er å skape enklere tilgang til kunnskapsmiljøer og test-fasiliteter som det allerede er investert i. Det kan handle om penger og investorer, men det handler også om at vi må se på hvordan vi skaper velfungerende samspill mellom bedrifter og det som offentlige myndigheter og kunnskapsmiljøer holder på med. Målet er et økosystem hvor vekstbedrifter og talenter trives, for å skape løsninger som nå er blitt kritisk viktig i moderne, digitale samfunn.

Paul Erik Hattestad, prosjektleder for CyberLand, Oppland fylkeskommune