Gå til sidens hovedinnhold

Invadert av nye planter

Artikkelen er over 1 år gammel

gd mener Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


135 planter er svartelistet
i Norge. Mange av dem pryder hager hos uvitende huseiere, plantet i vanvare og stelt av grønne fingre, før de ender i en privat komposthaug, på et kommunalt mottak for hageavfall, eller rett og slett blir dumpet der hageavfall egentlig aldri har utgjort noe problem.

Uønskede planter har en lang historie i Norge. Tromsøpalmen kom til Norge med en engelsk botaniker så tidlig som i 1838. Spredningsevnen gjør den til en trussel for andre vekster. Slik likner den andre på svartelista.

I Gudbrandsdalen har det pågått en kamp mot kjempespringfrø i mange år. I vegskråningene har fargespillet fra hagelupinene lært oss ei lekse om hvordan noen planter raskt får et overtak på annen natur. Slik vil vi ikke ha det. Bevisstheten rundt dette er økende, men oppvåkningen tar tid.

Nå åpnes en ny front i kampen mot uønskede vekster. Fylkesmannen putter noen kroner inn i kommunekassa i Vågå, der balsampoppel har etablert seg på kanten av Ottaelva. Samme plante har også dukket opp i Lom.

30000 kroner kan knapt betraktes som annet enn startpenger

Balsampoppelen omtales som en «svært høy risiko», blant annet fordi den kan fortrenge lokal flommarkskog. Fylkesmannen er også bekymret for spredning i områder med den truede arten elvesandjeger, et insekt som trives på sandbanker langs elva.

Flommarkskogen preger mange merknader og innsigelser mot planer om å gjøre noe som helst i kanten av våre vassdrag. Trusler fra vekster som har kommet på avveie etter tankeløst hagearbeid, krever en annen innsats enn det sedvanlige byråkratiet som ellers preger den statlige innsatsen for elvekantene. 30000 kroner i tilskudd til Vågå kommune, kan knapt betraktes som annet enn startpenger. Kampen mot forvillede, importerte vekster blir krevende.

Svært høy risiko, mener Fylkesmannen: Nå sprer den seg langs dette vassdraget