Innlandets store utfordring er hvordan vi skal få flere unge innbyggere. For få nye barn fødes, de unge flytter til byene for å studere og blir boende. Innlandet har den laveste andelen unge i Norge.

Selvfølgelig skaper dette store utfordringer. Både for arbeidslivet og for studietilbudet. Innen 2030 vil det være 1.600 færre elever i videregående skole i Innlandet.

I mange år har fylkespolitikerne diskutert hva som skal gjøres. Ap og Sp har stått sammen om at skolestrukturen ligger fast for å forhindre ytterligere fraflytting. Høyresiden har vært åpen for å legge noe ned. Med synkende elevtall og få søkere ryker linjer, med mindre politikerne vil opprettholde dem for rekruttering til arbeidslivet. Det koster.

Skolestrukturdebatten i Innlandet blir ikke enklere i årene som kommer. Upopulære avgjørelser må tas. Det må tenkes nytt og annerledes. Høyre-politiker Hanne Astrup Velure har et forslag. Hun ønsker å se på om ungdom av hytteinnbyggere kan få søkertallene til videregående opp.

Oppdal har klart det. Alpinlinja på videregående har vært et trekkplaster. Oppdal kan ikke direkte sammenliknes med Gudbrandsdalen, likevel er det interessant å se hva andre har klart. Lillehammer-regionen har allerede den private skolen NTG som trekker ungdom til byen. Skal de offentlige videregående tiltrekke seg søkere, må de tilby linjer som skiller seg ut.

Så spørs det om et slikt arbeid gir nok søkere til å redde linjer eller skoler i framtida. Skal ungdom i Gudbrandsdalen få undervisning der de bor i framtida, kan det være lurt av skolene å bygge videre på de siste to års erfaringer med digital undervisning. Selvfølgelig trenger morgendagens studenter også fysiske møteplasser, men mer fleksible utdanningsmuligheter kan være en veg å gå.

Håper hyttefolket kan øke elevtallet i videregående: – Idrettslinja har vært trekkplasteret