Det pågår for tida flere diskusjoner om Lillehammer Kunstmuseum. Lillehammer Museum (Maihaugen) vil bygge en ny kunsthall under Stortorget. Oppland Kunstsenter ved Vilde Andrea Brun (GD 12.1.) er bekymret for økonomien i driften av en kunsthall. Jeg oppfatter henne slik at driftsmidler fra fylkeskommunen til Oppland Kunstsenter vil måtte konkurrere med en ev. ny kunsthall. Gunnar Tore Larsen (GD 18.1.) er inne på det samme og mener at staten må ta hele ansvaret for en kunsthall under Stortorget, siden den har bukta og begge endene i museet allerede.

Undertegnede sitter som fylkeskommunens representant i styret i Stiftelsen Lillehammer Kunstmuseum. Dette høres fint ut, men realiteten er at dette styret har ingen ressurser eller myndighet utover å «passe på» samlingen som er eid av kommunen og fylkeskommunen. Mine synspunkter er personlige og ikke nødvendigvis sammenfallende med styrets.

Det som har vært lite framme, er at planutvalget i kommunen alt den 18. nov. 2021 vedtok 9 prinsipper for en framtidig utvikling av Stortorget. Disse baseres på en mulighetsstudie som kommunen laget i 2021. Det skal tilrettelegges for en utvidelse av kunstmuseet under torget, men som det heter:

Kirkegata og områdene inntil torget oppgraderes til å være en aktiv del av byrommet. Dette innebærer: Utformingen av gata må ha minst mulig visuelle og fysiske barrierer mot torgplassen.

Den mulighetsstudien som Snøhetta har laget for Lillehammer Museum, har egenskaper som står i direkte motstrid til kommunens prinsipp. Der er det innført et plan som stikker nesten en etasje over Kirkegata, slik at Stortorgets reelle størrelse blir betydelig redusert. Dette vil igjen støte mot andre prinsipper som planutvalget har vedtatt:

· Stortorget skal være byens seremoniplass ved viktige markeringer. (Herunder at) Kirkegata må kunne inkluderes i plassen ved store folkemasser.

· Det skal legges til rette for gangbaner diagonalt over Stortorget.

· Kirkegata og områdene inntil torget oppgraderes til å være en aktiv del av byrommet. Dette innebærer: Utformingen av gata må ha minst mulig visuelle og fysiske barrierer mot torgplassen.

Nå skal Lillehammer Museum prekvalifisere 3-4 arkitektkontorer til en invitert konkurranse om utforming av utvidelsen av kunstmuseet. Vinneren skal få utforme et forprosjekt. Jeg regner det som en selvfølge at konkurransen må bygge på kommunens prinsipper.

Så til den andre diskusjonen om driftsøkonomi: Innlandet fylkeskommune bidrar i dag med 3,5 mill.kr i året til Lillehammer Kunstmuseums drift, selv om dette er et statlig museum. For at dette skal holde fram, mener jeg at fylkeskommunen må få en større innflytelse på hva en kunsthall skal brukes til. Vilde Andrea Brun har helt rett i at en kulturby må skape innhold og framelske dagens kunstnere. I tillegg til den rekken av initiativer som hun ramser opp i distriktet, kan nevnes den stedskunst-tradisjonen som finnes i Innlandet. Den kan gjerne løftes mer fram.

Min konklusjon er: Ja til utvidelse av kunstmuseet, men bare på visse vilkår.

Per Erik Fonkalsrud, Lillehammer, arkitekt MNAL