Torsdag 11. mai legger finansminister Trygve S. Vedum fram regjeringens reviderte nasjonalbudsjett, fem dager etter Aps landsmøte. Budsjettet vil være en temperaturmåler for hvordan landets økonomi utvikler seg.
Et slikt budsjett er en korrigering av økonomiske utviklingstrekk som ble lagt til grunn for Stortingets vedtatte statsbudsjett.

Et revidert budsjett skal i regelen ikke si noe som helst om grunnlaget for vedtak om framtidig sykehusutvikling i Innlandet. Egentlig tvert imot. Statsråder og Helse Sør-Øst har gitt forsikringer om at det økonomiske grunnlaget for sykehusmilliarder til Innlandet står fast.
Dermed oppfatter mange det slik at det hele nå bare henger på et vedtak om hva slags utbygging Innlandet skal få. Hvorfor ikke da se til å få fattet vedtaket om et «Mjøssykehus»?

En slik forståelse ligger til grunn for at Ap- og Sp-politikere fra Innlandet nå nærmest krever et endelig sykehusvedtak fra Ingvild Kjerkol. Et vedtak om utbygging i Moelv.
Kjerkol har foreløpig avvist grunnlaget for nye og omfattende utredninger. Hun snur derfor ryggen til kravet fra Hamar og Elverum om å iverksette videre utredning av alternativet kalt Null pluss. Det oppfattes av noen som et optimistisk signal om at det er Mjøssykehus til Moelv hun foretrekker.

Det er ikke slik det vil fungere. Helse Sør-Øst, styreleder Svein Gjedrem og hans styre har et vedtak som peker på Moelv, men med premisser som i realiteten pr. dato advarer mot det anbefalte alternativet om Mjøssykehus. Kjerkol løper en betydelig politisk risiko dersom hun velger å ignorere motforestillingene.
Utbyggingen i Drammen illustrerer Gjedrems tvil. Drammen-prosjektet svulmer. Om ikke finansene ordnes annerledes enn forespeilet, risikerer Kongsberg sykehus å bli nedlagt.

Skal en tilsvarende øvelse i Innlandet ha i potten at dersom økonomien sprekker så er det sykehuset i Lillehammer som skal salderes?
Lenge før en slik situasjon er aktuell handler det om å få innfridd Gjedrems krav til økonomisk drift i Sykehuset Innlandet. Vil Kjerkol sette en strek over hans autoritet? Et ja-svar vil bli lagt merke til.

Helt uavhengig av utredninger om hvordan ansatte i Innlandet vil tilpasse seg, kommer jevnlig rapporter om hvordan særlig sykepleiermangel vil prege landet vårt, allerede i 2030.
Utfordringen er der, uansett anbefalt løsning for Innlandet. Også for løsninger uten Moelv og Sanderud.

En skisse til løsninger er påbegynt, er Vedum referert på. Angivelig som beroligende på Sp-ordførere som burde vite bedre.
Ja, selvsagt arbeides det med skisser. Departementsråd Cathrine Lofthus, tidligere HSØ-sjef og skeptiker til Moelv-løsningen, står sentralt i arbeidet med å utvikle det obligatoriske R-notatet.
Dokumentet som etter hvert skal sirkulere til berørte departementer, Finansdepartementet ikke minst, og til Aps og Sps stortingsgrupper.

Når regjeringen raskt løste E6-saken, hvorfor ikke håndtere 20 år med sykehusdebatt på samme måte?
Det enkle svaret er at sykehusutfordringen er en helt annerledes og kompleks sak. Der premisset er gitt: Manglende arbeidsdeling og kostbare vaktturnuser krever endringer. Men løsningene kan åpenbart være svært ulike.

Regjeringen har varslet kraftig brems i oppgaver tillagt Nasjonal Transportplan. Finansiering og utbygging av helsevesenet er oppe til omfattende diskusjoner. Samfunnssektorers satsinger er til etterprøving.
Kan vi likevel få et betinget ja til Moelv, som støydempende tiltak før valget? Støre og Vedum vet kanskje svaret. Det er politisk risiko forbundet ved ikke å gi et løfte. Risikoen det er for å måtte snu i etterkant er ikke mindre. Jakten på R-notatets innhold vil kunne gi mer presise svar.

I mellomtida fortsetter lederskapet i Sykehuset Innlandet med forsikringer om å gjøre endringer man ikke vil gjøre fordi «retningen ikke er gitt».
Hvor lenge mener Gjedrem dette er oppskriften på å nå mål han selv er i tvil om at helseforetaket vil mestre?