Gå til sidens hovedinnhold

Jeg hadde ikke fantasi nok til å si at smerten var som å bli skutt i hodet

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg leser om Ida Eline som hadde blodpropp, men som ikke ble trodd, til tårene renner og jeg har vondt langt inn i mitt innerste. Dette er en hendelse maken til den jeg opplevde i slutten av oktober 2020. Det vil si, den er mye verre. Hun er ung, og har fått varige skader. Hun ventet lenger enn meg på hjelp. Det er trøstesløst å lese at en slik alvorlig hendelse som et slag ikke skal kunne oppdages, eller i hvert fall bli vurdert til å være det.

Les også

Ida Eline (19) fikk blodpropp i hjernen – ble ikke trodd av legene

Det er også kritikkverdig at samboeren ikke fikk delta for å forklare situasjonen pga. koronarestriksjoner. Jeg fikk ikke time hos fastlegen før jeg hadde testet meg for korona. Uten hjelp til å finne ut hvordan jeg skulle få en slik time eller hvordan jeg skulle komme meg dit. Jeg hadde også sterk hodepine, og forsto at noe var galt da jeg ikke klarte slå på TV eller finne telefonen min som jeg visste lå på bordet.

Les også

Lisbeth fikk hjerneslag og ringte legen – hevder hun ble bedt om å ta koronatest

Etter å ha lest om Øystein «Pølsa» Pettersen forsto jeg at jeg ikke har forklart meg tydelig nok. Jeg hadde ikke fantasi nok til å si at smerten var som å bli skutt i hodet. Jeg forklarte ikke for fastlegen i store nok bokstaver og med utestemme at noe var galt.

Min datter kom for å se meg etter fire dager, og ringte fastlegen, han hadde kontordag og tok ikke pasienter, og vi ville ikke rekke fram før stengetid. Det var mer enn 1 time ventetid for svar i telefonen. Det tar 10 min fra meg i bil til legekontoret. En taxi hadde klart det.

Hun kontaktet legevakt, fikk lov til å ankomme der. Både fastlegen, i ettertid, har ment at jeg hadde en urinveisinfeksjon. Det mente legevakta også. Gamle damer blir ofte litt ugreie i hodet ved urinveisinfeksjon. Min datter diskuterte seg fram til å få bli med inn og forklare situasjonen, til tross for koronaprotester. Takk og pris for det! Hun skjønte straks at det var noe alvorlig galt hos sin mor! Jeg ble lagt inn, og først etter MR kunne de konstatere hjerneinfarkt. Jeg ble lagt inn på Hamar sykehus for operasjon i halspulsåra. De mente plakk derfra hadde løsnet og ført til hjerneinfarktet. Så er det bare å håpe at det forhindrer at nye slike situasjoner oppstår.

Jeg tok saken opp med pasientombudet som tok det videre til Statsforvalteren. Ikke noen god opplevelse. Fastlegen har gjort alt etter lover og regler, og ville ikke kunne forstå ut fra mine forklaringer at jeg hadde et slag. Det er vel vanskeligheter med å forklare for den som har et slag, som er et av problemene. Det var det i hvert fall for meg.

I sin forklaring til Statsforvalteren tillegger han meg dessuten diagnoser jeg ikke har. Han påstår at vi snakket om psykiske problemer, og at han oppfattet det som det største problemet. Helt feil. Jeg hadde innmari vondt i hodet. Derfor kontaktet jeg fastlegen og min datter senere legevakt. Min datter, og jeg, tror ikke jeg hadde blitt innlagt uten hennes pågående argumentering.

Du var for ung til å bli trodd. Jeg var for gammel, 80 år. Burde ikke være slik!

Ønsker deg Ida Eline godt framover, og god bedring! Jeg kommer til å tenke på deg videre framover! Det er ikke slik vi skal behandles, ung eller gammel.

Lisbeth Christine Olafsen, Lillehammer