Før fristen gikk ut 2. mai hadde nærmere 50 søkere meldt interesse for villreinjakt med én ukes opphold på Langrompehytta på Venabygdsfjellet. Pris: 36.500 kroner for to jegere. Enda flere har søkt om jaktkort og overnatting på Barthstua lands Friisvegen. Prisen for denne pakka er 25.500 kr for to personer.

Først i landet

Dette er første gang Ringebu fjellstyre selger hytteopphold med villreinjakt. Etter det GD kjenner til er de også første fjellstyre med et slikt tilbud på landsbasis. At interessen for de relativt kostbare jaktpakkene er stor er kanskje ikke så rart. I den ordinære trekningen kjemper rundt 3.000 utenbygds jegere om rundt 35 jaktkort.

Ordinær pris på jaktkortene i pakka er henholdsvis 7.300 og 5.700 kr.

Daglig leder og fjelloppsyn Paul Antoni Nilsen Lutnæs sier at tilbudet er myntet på utenbygdsboende jegere som ikke har annen overnatting. På Langrompehytta og Barthstua bor folk midt i jaktterrenget, også den like ved vegen.

Prisen inkluderer hytte og to jaktkort på henholdsvis fritt dyr og fritt dyr under 50 kilo – og et eksemplar av Årboka Villreinen. En gjest kan være med på jaktlaget mot et tillegg på 500 kroner.

Jaktpakkene er annonsert på nettstedet inatur.no, og hyttene leies ut i to perioder. Den andre uka er noen tusenlapper rimeligere. Alle fire jaktpakkene tildeles etter loddtrekning.

Populær utleiehytte

De to hyttene leies også ut ellers i året. Langrompehytta på Venabygdsfjellet leies ut fra 1. juni til 31. oktober. I fjor var den utleid 109 døgn. Hytta ligger i et sårbart villreinområde der det i praksis er forbud mot bygging av nye hytter og endringer som øker sengekapasiteten. Om vinteren er det stoppforbud langs vegen.

Nylig ble DNTs hytte i området fjernet. Stien er lagt om. For halvannet år siden ble den såkalte Veghytta kjøpt opp av Staten og stengt.

– Er det et paradoks at fjellstyret satser på hytteutleie i et område der det ellers er strenge tiltak for å redusere ferdsel?

– Ikke hvis man ser på årstiden. Hytta leies ut fra juni til snøen kommer. Det er perioden om vinteren det er spesielt viktig å begrense ferdselen på Venabygdsfjellet, sier Nilsen Lutnæs.

– Har utleie av fjellstyrehytter vært problematisert?

– Vi er bevisste på å ikke leie ut hytter den tiden reinen er mest sårbar vinterstid, sier Nilsen Lutnæs, som mener Langrompehytta, i likhet med mange hytter på Venabygdsfjellet, ikke er det største problemet for villreinen.

Merkede løyper viktigst

Fjellstyreleder Erik S. Winther er av samme oppfatning. Han ser ingen problemer med at fjellstyret driver hytteutleie i villreinområdet. Han mener hensynsfull plassering av merkede turstier og skiløyper er det viktigste tiltaket for å hindre at villreinen blir forstyrret.

– Det er ikke buene som er problemet, men folkene som går mellom dem. Å flytte Gråhøgsbu var viktig for å få flyttet den merkede løypa som tidligere gikk midt i det beste oppholdsområdet for villreinen, sier Winther.

– Langrompehytta bidrar til at flere folk ferdes i fjellet?

– Langrompehytta ligger femte meter fra fylkesveg 27 som er helårsåpen. Den ligger ikke i reinstrekket. Lenger inn ligger det åtte hytter tilknyttet vegen. Langrompehytta betyr ingen ting i den store sammenhengen.

– For villreinen hadde det kanskje vært best å ikke ha hytter i området i det hele tatt?

– Å renske fjellet for hytter og buer er å dra det litt langt. Det er kanalisering av ferdsel det handler om, sier Winther, og nevner Troll-løypa som et godt eksempel på at dette fungerer.

– Det er fri ferdsel i Norge. Men folk lar seg lede. Det viktigste er hvor stinettet går.

Winther har tilbrakt mye tid på Langrompehytta sjøl. Han er ikke bekymre for at folk derfra tar seg inn i de mest sårbare områdene.

– Da må du først passere ei blautmyr på flere tusen mål. De fleste går opp på Muen, og det kan vi ikke forhindre, sier Winther, som har registrert at den karakteristiske fjelltoppen er blitt et populært mål også vinterstid – til tross for stoppforbudet langs vegen.

– Må ikke bli hysteriske

– Skulle du ønske du hadde hjemmel til å hindre dem?

-Jeg ønsker meg ikke hjemmel for å stoppe fri ferdsel i norsk natur. Men det burde være hjemmel til å regulere kommersiell aktivitet. Og vi ser ting som faller mellom to stoler, for eksempel elektriske sykler, som i likhet med kiting gjør det mulig å komme seg lettvint av gårde.

Kiting er forbudt i villreinområdet på Venabygdsfjellet.

– Men vi må ikke bli hysteriske, heller. Om enkelte går ut av løype så kan både vi og villreinen leve med det. Det er den jevne trafikken, daglige drypp over 10–20 år, som gjør at reinen ikke vil være der lenger og forlater området, sier Erik S. Winther.

Viktig inntektskilde

Utleie av hytter er blitt en viktig inntektskilde for fjellstyret i Ringebu, i tillegg til salg av jakt- og fiskekort, bekrefter sekretær Gunny Beate Segelstad. Fjellstyrene er i stor grad avhengig av å skaffe inntekter til drift selv.

Inntjeningen på salg av kort begrenses av maksgrenser satt av myndighetene. I Ringebu betaler nå innenbygdsboende 5.500 kroner for jaktkort på fri bukk. Utenbygds må ut med 7.300 kroner. Fritt dyr under 50 kilo koster henholdsvis 4.000 kr og 5.700 kr. I fjor var det rundt 200 søkere til 77 jaktkort forbehold innenbygdsboende.

– Vi kunne sikkert solgt mye dyrere kort hvis det ikke var noe tak, sier Segelstad.

Her i distriktet er det flere fjellstyrer som leier ut hytter på nettstedet inatur.no. Interessen har økt i takt med antallet tilbydere og brukere. I koronaåret har det vært merkbar vekst.

– Er det et dilemma at ferdselen også øker i sårbar natur?

– Vi satser på at hver enkelt tilbyder har dette under huden, og at spesielt fjellstyrene tenker på den problemstillingen, sier Stein Oddvar Østgård i inatur.no.

– Ikke mye diskutert

Leder i Villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten, Jørund Båtstad, sier at fjellstyrenes utleievirksomhet i villreinområdet ikke har vært mye diskutert.

– Vi må legge til rette for jakt og forvaltning av stammen. Men dette er et toegga sverd. Den generelle trafikkøkningen og aktiviteter som legges inn i villreinområdet bekymrer oss, sier Båtstad, som nevner Stolpejakt som ett eksempel.

Han påpeker at reinen trenger hvile om sommeren også.

– Det er helt klart. Kalvingen foregår om våren. Å få fred til å beite er veldig viktig. Hvis reinen i Rondane blir skremt kan den flykte flere kilometer, sier han.

Ifølge Båtstad bidrar menneskelig aktivitet til å presse reinen inn i mindre områder. Vandringen mellom stammer i Rondane stopper opp. Arealene er blitt mindre etter at fredningsbestemmelsene kom. I Rondane nord er situasjonen nå slik at bestandsmålet vurderes redusert med 100 vinterdyr.

I stedet for å justere ned målsettingen om hvor stor stammen skal være, er det andre som burde justert seg etter reinen, mener Båtstad.

– Mange vil si det er positivt å legge til rette for at folk skal komme seg ut og oppleve naturen?

– Allemannsretten står sterkt, og det skal den også gjøre, mener vi. Men trafikken bør kanaliseres. Merkede stier og løyper bør bestrebes lagt utenom de mest sårbare områdene.

– Fjellstyrene leier ut fordi de trenger penger?

– Jeg mener at Staten burde vist et større ansvar for å gi fjellstyrene bedre vilkår til å drive sitt arbeid. Oppsynsvirksomhet er viktig, sier Jørund Båtstad.

Praksis i Villreinnemnda har vært å akseptere at offentlig tilgjengelige buer og hytter i villreinområdet blir revet og erstattet med nytt bygg i samme størrelse. Da Øyer fjellstyre ønsket å erstatte sin hytte med ei ny og større i 2018, fikk de nei. Dovre fjellstyre fikk i 2019 tillatelse til å bygge ny hytte ved Raudhamran, med vilkår om at hytta skulle være låst utenom villreinjakta og ikke lånes ut til andre enn oppsyn utenom denne perioden.